Hopp til innhold

Morten orker ikke å jobbe: – Kjenner ikke meg selv igjen

Rekordmange blir sykmeldt fordi de er for slappe og trette til å jobbe. I fjor gikk 1,3 millioner dagsverk tapt, ifølge tall fra NAV. Årsaken er trolig senvirkninger av covid-19.

Morten Iversen har vært sykemeldt i to år, som følge av senvirkninger av covid-19.

KJENNER IKKE SEG SELV IGJEN: Morten Iversen sliter med utmattelse etter covid-19. Nå har han vært sykemeldt i to år.

Foto: Jan-Erik Wilthil / NRK

For to år siden endret livet seg dramatisk for Morten Iversen. En måned etter at han ble smittet av koronaviruset, våknet han til en helt ny utgave av seg selv.

– Jeg følte meg helt tom for krefter. Alt ble veldig tungt. Selv det å kle på seg ble nesten uoverkommelig. Det slo ned som en bombe, forteller han.

Iversen fortalte sin historie først til Drammens Tidende.

Morten Iversen er lyd- og lyssky, som følge av senvirkninger av covid-19.

Morten Iversen har blitt lyssky, og må alltid bruke solbriller utendørs.

Foto: Jan-Erik Wilthil / NRK

De første månedene var han rammet av en ekstrem utmattelse. Legen mente det kunne være senvirkninger av covid-19, og valgte å sykemelde ham 50 prosent.

Senere har han fått andre symptomer.

– Jeg har blitt lyd- og lyssky, og jeg sliter med å klare å konsentrere meg, forteller han.

Iversen jobber hos Statsforvalteren i Oslo og Viken.

Nå klarer han ikke være på jobb mer enn noen få timer i uka.

Og familiefaren fra Drammen er ikke alene.

Les også Stoppar behandling av pasientar med «long-covid» – trass gode resultat

Trening er ein del av behandlingsopplegget til Helse Hardanger.

Rekordhøyt sykefravær

Store deler av befolkningen ble trolig smittet av koronaviruset i løpet av fjoråret. Nå gir pandemien tydelige utslag i sykefraværet.

Spesielt en diagnose peker seg ut på statistikken.

Statistikksjef Ulf Andersen i NAV.

Statistikksjef Ulf Andersen i NAV.

Foto: NAV

– Veldig mange har fått diagnosen slapphet/tretthet. Vi ser at dette har en tydelig sammenheng med korona, forteller statistikksjef Ulf Andersen i NAV.

Antallet pasienter med denne diagnosen har nær doblet seg i løpet av fem år.

Bare i løpet av fjoråret steg sykefraværet med mer enn 33 prosent, og slapphet/tretthet er den diagnosen som økte mest i siste kvartal i fjor.

– Vi ser også at disse blir sykemeldt betydelig lengre enn det som er vanlig. Gjennomsnittet for alle sykemeldinger ligger på 40 dager. Gruppen som er rammet av slapphet/tretthet er borte fra jobb i 59 dager, forteller Andersen.

Tapte dagsverk på grunn av slapphet/tretthet:

2017

2018

2019

2020

2021

2022

694.278

688.994

731.704

759.380

978.059

1.304.609

NHO: – Urovekkende

Det høye sykefraværet koster arbeidsgiverne dyrt.

– Dette er urovekkende høye tall. Dette er vondt for den enkelte som rammes, og et tap for samfunnet og bedriftene, sier direktør Øystein Dørum i Næringslivets Hovedorganisasjon.

sjef-økonom i NHO, Øystein Dørum

Sjeføkonom Øystein Dørum i NHO, tror slappe og trette nordmenn koster samfunnet og bedrifter milliardbeløp.

Foto: Berit Roald

Han mener sykefraværet for slapphet/tretthet koster samfunnet milliardbeløp.

– SINTEF har beregnet at et dagsverk koster anslagsvis 3500 kroner. Hvis 1.3 millioner dagsverk har gått tapt, utgjør det 4.5 milliarder kroner, sier Dørum.

Han understreker at denne summen bare gir en pekepinn om kostnadene.

– Hvor stort tapet blir, avhenger av i hvilken grad arbeidsgiverne kan legge opp til at folk kan komme seg tilbake i jobb, sier Dørum.

Les også Hatt korona – hva nå?

Beseiret korona

– Kan ramme hvem som helst

Lege og forsker Arne Søraas har ledet den norske koronastudien, som har fulgt opp 150.000 nordmenn gjennom pandemien. Han frykter at mange vil få senvirkninger av sykdommen, selv om de slapp unna i første runde.

Lege og forsker Arne Søraas ved Avdeling for mikrobiologi i Oslo universitetssykehus.

Arne Søraas er infeksjonsmedisiner og forsker ved Oslo universitetssykehus.

Foto: Torstein Bøe / NRK

– Omikron-varianten gir mildere sykdom, men det er ingen garanti for at du ikke blir rammet av «long-covid». Mye tyder på at sjansen øker for hver gang du blir smittet. Det er ren lotto, sier Søraas.

Heller ikke vaksinen synes å ha særlig effekt mot senvirkningene.

– Vår studie tyder på at den virker lite, men den er litt forebyggende mot de kognitive symptomene, sier Søraas.

Han understreker at de fleste ikke rammes veldig hardt, og at de blir bedre i løpet av kort tid.

– De som er rammet av tretthet og slapphet synes å bli gradvis bedre over tid. De kognitive plagene, som dårlig hukommelse, varer ofte mye lenger.

Søraas mener norske helsemyndigheter ikke har god nok oversikt over omfanget av «long covid» i befolkningen.

– At covid kan føre til langtidsvirkninger er mer anerkjent i utlandet. Dette er litt underkommunisert i Norge, mener Søraas.

Les også Håper ny studie gir bedre behandling mot «long covid»

Tom Farmen Nerli

Usikker fremtid

For Morten Iversen er fremtiden fortsatt usikker. Han vet ikke om eller når han blir frisk.

– Jeg har tro på at jeg vil bli bra igjen, men jeg tror ikke helsevesenet kan hjelpe meg. Jeg tror dette er noe kroppen bare må korrigere selv, forteller han.

Iversen har fått hjelp via flere behandlingstilbud, men sliter fortsatt med dårlig konsentrasjon og hukommelse. I tillegg fungerer han dårlig i støyende omgivelser.

Sykdommen har ikke bare ført til langvarig fravær fra jobben. Også på hjemmebane har det kostet dyrt.

– Det er det største tapet. Jeg har to døtre på ni og fire år, og jeg føler ikke at jeg strekker til. Mye faller på kona, som sliter seg helt ut, forteller Iversen.

Usikker fremtid: Morten Iversen vet ikke om han blir helt frisk.

Usikker fremtid: Morten Iversen vet ikke om han blir helt frisk.

Foto: Jan-Erik Wilthil / NRK