I Moss går mye av drikkevannet gjennom sprukne rør fra 1876.
– Hvis du stikker handa inn i rørene er det fullt av slam i sidene, nesten som kloakk. Lukten er heller ikke god, det er vel en forråtnelse som foregår, forklarer rørlegger Harald Hermansen.
Mattilsynet bekymret
Folkehelseinstituttet mener at gamle og dårlige vannrør i Norge kan gi mer mage- og tarmsykdom i årene som kommer. Først om 200 år kan ledningsnettet være skiftet ut, ifølge anslag.
– Ofte ligger vannrør og kloakkrør i samme grøft, og begge er like utette, påpeker Folkehelseinstituttet i Folkehelserapporten 2010.
Seniorinspektør Trond Reidar Bukholm i Mattilsynet i Østfold er bekymret.
– Når vannrør og kloakkrør ligger side om side kan dette være en tikkende bombe. Samtidig er det veldig viktig at kommunene holder et kraftig trykk i vannrørene slik at ikke vann som ligger i grøftene kommer inn i rørene, sier Bukholm til NRK.
Les:
Samler alle ledninger i en kum
I Moss byttes vannrørene nå systematisk ut med moderne rør i plast.
– I dag ligger ledningene via en kum hvor overvann, kloakk og vannledningen er i samlet. Det er jo litt skummelt, sier rørlegger Harald Hermansen.
Moss kommune tror imidlertid ikke det er overhengende fare for tarmbakterier i drikkevannet.
– Det er klart at risikoen finnes her i Moss som alle andre steder for at det kan skje. Men det skal en lang rekke med uheldige omstendiger til for at kloakken skal komme direkte inn i vannrørene, sier leder for vann og avløp Oddvar Kristoffersen i Moss kommune.
Mener utskiftningen går for tregt
Norge har 47.000 kilometer med vannledninger. 22 prosent av dem ble lagt mellom 1941 og 1970. Utskiftingen går altfor tregt, mener Folkehelseinstituttet.
Instituttet etterlyser tiltak for å få fortgang i arbeidet.
– Det er ulogisk at vi sender veldig rent vann gjennom et ledningsnett som burde vært mye bedre, sier sjefingeniør Wenche Fonahn i Folkehelseinstituttet til Aftenposten.
Fornyelsestakten var i snitt på mellom 0,55 og 0,85 prosent i perioden fra 2003 til 2007. Interesseforeningen Norsk Vann vil ha fortgang i arbeidet.
– Situasjonen er at vi i snitt ligger på rundt en halv prosent. Et enkelt regnestykke viser at det da vil ta 200 år å skifte ut nettet. Det er for lenge. Og det som bekymrer oss er at dette er gjennomsnittstall. I noen kommuner ligger man nær null i utskiftningstakt, sier direktør Einar Melheim i Norsk Vann.
Les også:
