– Det begynte å flimre for øynene mine. Så skulle jeg reise meg opp og da holdt jeg på å gå på trynet. Da skjønte jeg at noe alvorlig var på gang.
Hvert år får rundt 12.000 nordmenn hjerneslag. Remi Drageset var bare 43 år gammel da han ble rammet.
Han forsto ikke selv at det var en blodpropp i hjernen som førte til de diffuse symptomene.
Det skulle ta timer før han fikk rett behandling på sykehus.
Ved hjerneslag stanser tilførselen av oksygen til hjernen og hjerneceller dør. Rask diagnosering og behandling er derfor helt avgjørende for utfallet. Hvert eneste minutt teller.
Fastlege og legevakt forsinker
Da Drageset fikk de første symptomene tok han kontakt med fastlegen. Det ble et forsinkende mellomledd før han kom til sykehus.
Nå viser en fersk studie fra Oslo universitetssykehus og Høgskolen i Østfold at under halvparten av de som rammes av hjerneslag kommer til sykehus innen fire timer.
En mulig forklaring forskerne peker på er at for mange tar kontakt med nettopp fastlege eller legevakt.
Ved mistanke om hjerneslag er anbefalingen akutt innleggelse på sykehus for en CT-undersøkelse. Der røntgenfotograferes hodet for å se etter blant annet blødninger og svulster.
Foto: Gorm Kallestad / NTB– Det er et forsinkende ledd å kontakte fastlegen eller legevaktsentral ved mistanke om hjerneslag. Det er egentlig bare ett budskap til befolkningen: Hvis man mistenker hjerneslag så skal man ikke vente og se, men ringe 113. Det gjelder alltid, sier Maren Ranhoff Hov.
Hun er førsteamanuensis ved Oslo Met, lege ved Oslo universitetssykehus og er en av forskerne bak den nye studien.
Mener helsetjenesten må styrkes
Også egen oppfattelse og beskrivelser av sykdomsbildet kan påvirke hvor raskt man får behandling. Helsepersonell gjenkjenner ikke alltid symptomene.
– Vi kan oppleve at pasienter kanskje varsler litt sent ute i forløpet, fordi man ikke forstår at man er rammet av et slag, sier Hov.
– Det er jo slik at det er hjernen som er rammet, og det påvirker nok også evnen vi har til å forstå hva som skjer med oss.
Forskerne mener helsetjenesten som møter disse pasientene først, må styrkes og at det må utvikles verktøy og kompetanse slik at alle slagtilfeller identifiseres og at pasientene transporteres til sykehus raskt.
– Ring heller en gang for mye
Remi Drageset bruker i dag, syv år etter hjerneslaget, mye tid i skogen.
Skogturene til Remi Drageset hjelper på både formen og på balansen. Men det har tatt mange år å trene seg opp etter hjerneslaget han ble rammet av.
Foto: Caroline Bergli Tolfsen / NRK– Jeg har fått utfordringer med balansen. Det å komme seg ut i naturen og bevege seg er godt for å utfordre balansen, også er det god trening.
Han er også aktiv i organisasjonen LHL Hjerneslag Ung. Her jobber han med å spre kunnskap om hjerneslag og hvordan man skal gjenkjenne symptomene. Og ikke minst hvordan man bør agere ved mistanke.
– Ring 113. Det er lett tilgjengelig. Jeg har hørt fra folk som jobber hos ambulansen at de veldig gjerne vil ha en telefon. Heller en for mye, enn en for lite.
