Av: Anne Berit Fjermedal Gali
Jeg kjente det litt i magen søndag da vi kjørte inn i Sderot, byen like ved Gaza der 7500 raketter har slått ned i løpet av de siste åtte årene. Vi visste at vi bare hadde 15 sekunder til å komme oss i sikkerhet om alarmen skulle gå.
Vi hadde enda ikke kommet helt fram til bestemmelsesstedet da vi hørte den fryktede ”Rød alarm”. En rakett var på vei fra Gaza. Fort! I sikkerhet! Men hvor?
Et mirakel
Jo, der var en betongkonstruksjon på fortauet som fungerer som tilfluktsrom for den som ferdes på gata. Vi løp for livet og var ikke før kommet inn før vi hørte et kraftig brak. Raketten måtte ha falt like i nærheten.
Et par hundre meter borte lå ei 73 år gammel dame i senga si i samme øyeblikk. Da Kassamraketten slo ned i bakgården hennes, ble huset totalt ødelagt. Hele stueveggen ble blåst ut, dører og vinduer revet ned, mens møbler, bilder, lamper, TV og annet fløy rundt og endte i en eneste svart skrothaug. Slagmark er en treffende beskrivelse av synet som møtte oss da vi en times tid senere fikk komme inn i det som hadde vært en leilighet.
At hun overlevde er intet mindre enn et mirakel.
Huset hennes hadde ikke tilfluktsrom, og hvordan kan et eldre menneske klare å løpe noen hundre meter til nærmeste sikre rom på 15 sekunder? Det som berget henne var at hun ble i senga. Soverommet, som vender ut mot gata, var det eneste rommet som ikke var totalt ødelagt, og senga det eneste intakte møbel. Der ble hun funnet, svart av sot, sjokkskadet og røykskadet.
Slike skremmende opplevelser har folk i Sderot levd med i åtte lange år. Det har vært dager med 100 nedslag! At ikke flere har blitt drept er et under, men å leve under en slik trussel dag og natt, år inn og år ut, gjør noe med mennesker.
Skaper total ødeleggelse
Det er ikke rart at 70-94 prosent av barna lider av posttraumatisk stressymptom. Mens de første ord et barn vanligvis lærer er mamma og pappa, så er ”rød alarm” det første ordet i Sderot.
Vi var på politistasjonen og så den store ”utstillingen” av raketter som har falt over byen. En Kassamrakett ser kanskje ikke så skremmende ut, den er liten og hjemmelaget, oftest laget av et avskåret veiskilt, 11,5 cm i diameter, 2,2 m lang og fylt med 10 kg TNT, gjødsel eller liknende. Men 46-47 kg tunge raketten lander med en ødeleggende kraft som altså dreper på flekken og skaper total ødeleggelse nå den treffer direkte. I tillegg er den fylt av skruer og spikere for at skaden skal bli maksimal. Man vet aldri når neste rakett kommer.
Derfor er det få mennesker ute i Sderot. Vi så ikke et eneste barn. Også hunder er terroriserte.
Byens hjelpearbeidere gjør hva de kan. Men også de er mennesker. Vi møtte ei dame som går på hjemmebesøk til folk med psykiske lidelser. Hun er selv et terroroffer idet både huset, kontoret og bilen er truffet av raketter, bilen hele tre ganger. Hun sover dårlig, plages av bekymring og stress, venner og familie tør ikke komme på besøk. Men Sderot er hjemmet hennes, og det er så mange andre som har det enda verre, så hun fortsetter arbeidet, hver dag, selv om hun selv trenger hjelp.
Jeg vet faktisk ikke hva jeg ville gjort i en slik situasjon. Men denne dama er utvilsomt en helt.
