Hopp til innhold

- Oslo bør skamme seg

Det er hele 12.000 fattige barn i Oslo. Nå vil SVs ordførerkandidat i Oslo, Marianne Borgen, barnefattigdommen til livs.

Fattig familie

Illustrasjonsfoto

Foto: Sigurdsøn, Bjørn / SCANPIX

Til sammen er det 12.000 fattige barn i hovedstaden. Disse lever i familier som må si nei til fritidsaktiviteter og ferieturer, og som ikke kan unne seg restaurantbesøk eller teaterforestillinger. Enkelte har til og med problemer med å skaffe penger til klær og mat.

Marianne Borgen

Marianne Borgen

Foto: Grethe Kielland Jenssen / NRK

SVs ordørerkandidat Marianne Borgen leverte denne uka et forslag til bystyret om at barn må bli hørt og tatt hensyn til på sosialkontoret. I tillegg foreslår hun at byrådet må utarbeide en egen handlingsplan for å bekjempe barnefattigdommen i Oslo.

- Det er en skam for en by som Oslo å ha et stort barnefattigdomsproblem. Fattigdom blant barn er et alvorlig problem i Oslo, og vi er nødt til å gjøre noe med det. Fattigdom går i arv, og vi vet at mange barn i fattige familier i Oslo har en forferdelig vanskelig hverdag, sier hun.

Pengeknapphet

Vidar Hjelmtveit er lektor ved Høgskolen i Oslo. Han har intervjuet barn i fattige familier på Østlandet og ser at de ikke har en enkel hverdag, verken materielt eller sosialt.

- Pengeknapphet er hele tiden tilstede i livene deres. En jente på femten år sier: "Det hadde vært fint å slippe pengeproblemer, at det ikke var et tema hver dag, og at jeg slapp å høre "jeg har ikke råd, jeg har ikke råd"", forteller Hjelmtveit.

Det hadde vært fint å slippe pengeproblemer, at det ikke var et tema hver dag, og at jeg slapp å høre "jeg har ikke råd, jeg har ikke råd".

Jente, 15 år

- I forhold til fritidsaktiviteter er det en gutt som sier: "Jeg kunne ikke være med på kino bading og andre sånne ting. Det koster jo penger å komme inn i skibakker og dra på fjellet og sånn. Det har vi aldri gjort." Det meste koster penger når man skal være sammen med jevnaldrende på forskjellige ting, så det er helt gjennomgående for disse barna at de savner en rekke materielle forhold, sier Hjelmtveit.

Sosialt problem

Undersøkelsen til Hjelmtveit ble gjennomført i 2003. 17 fattige barn, deres familier og 20 saksbehandlere ved sosialkontorer ble intervjuet.

I undersøkelsen fant Hjelmtveit at det å være fattig er et sosialt problem i tillegg til å være et materielt problem. Fattigdommen gjør at det blir vanskelig å ha venner, og det går dessuten utover selvbildet til barna.

I intervju med saksbehandlerne på sosialkontorene fant Hjelmtveit at barna er usynlige for sosialkontorene. De er sjelden eller aldri i kontakt med barna.

Jeg kunne ikke være med på kino, bading og andre sånne ting. Det koster jo penger å komme inn i skibakker og dra på fjellet og sånn. Det har vi aldri gjort.

Handlingsplan

Marianne Borgen ønsker at sosialkontorene i større grad skal snakke med barna og sørge for at deres behov blir møtt. Hun ønsker også en egen handlingsplan med tiltak for å bekjempe barnefattigdom. Hun mener at sittende byråd har lukket øynene.

- Vi trenger en helt ny politisk satsing enn det nåværende byråd har vært opptatt av. Jeg mener Sylvi Listhaug har bidratt til å fortie og usynliggjøre disse barnas meget vanskelige situasjon, sier Borgen.

Men sosialbyråd i Oslo, Sylvi Listhaug fra FrP, fnyser av kritikken fra Marianne Borgen. Listhaug mener byrådet har en plan for å bekjempe barnefattigdom.

- Jeg synes Marianne Borgen skulle skamme seg. Vi har et apparat som er spesielt rettet inn mot å følge opp barnefamilier. Mange av barna har minoritetsbakgrunn, og vi mener den riktige veien å gå er å sørge for at foreldrene får norskopplæring og arbeidstrening slik at de kan komme ut i arbeidslivet. Vi ser at det å komme seg ut av fattigdom i stor grad handler om å få et arbeid å gå til.