- Løftebrudd om bredbånd

Løftet fra regjeringen var at alle skal få mulighet til å bruke bredbånd innen 2008. Nå viser det seg at kommunene må betale det meste selv.

Fylkesordfører Hildur Horn Øyen i Akershus nøler ikke med å kalle det et løftebrudd.

- Jeg synes ikke noe om det. Man må ikke la seg lure av at kommunene går i overskudd et par år; tvert i mot er det nokså krevende kommuneøkonomi rundt omkring, sier Horn Øyen.

Tvungent spleiselag

Siden regjeringen lovte bredbånd til alle innen 2008 er det bevilget flere hundre millioner kroner. I år alene er summen 355 millioner kroner. Regjeringen forlanger imidlertid at kommunene betaler halvparten.

Det betyr at kommunene, enten alene eller i samarbeid med næringslivet, må finansiere regjeringens bredbåndsløfte.

50 000 uten bredbånd

Det er først i år at Oslo og Akershus får lov til å søke om støtte til bredbåndsutbygging. Tall fra i fjor viste at 50.000 innbyggere i disse to fylkene ikke kunne få bredbånd.

Arbeiderpartiordfører Amund Kjernlie i Ski er enig i kritikken fra Horn Øyen.

- Det føyer seg vel egentlig inn i rekken av andre ting som man har blitt lovet av statlige myndigheter, og så følger det ikke alltid nok penger med, sier han.

- Ingen grunn til å føle seg lurt

Fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys, mener kommunene klager unødig. 

- Jeg kan ikke se at kommunene har grunn til å føle seg lurt. Staten bidrar nå med over 400 millioner kroner, og da er det rimelig at kommunene og fylkeskommunene bidrar med noe, sier hun.

Ministeren mener regjeringen har gjort mer for bredbåndsutbyggingen enn den forrige regjeringen.

- Kommunene har stått i kø for å få lov til å bidra, men har etterlyst det statlige bidraget. Det var det denne regjeringen som kom med, sier Grande Røys.