Ola Yttre er leder for Ambulansepersonellets yrkesorganisasjon. Han forteller om at mer sentralisering og lite personell stikker kjepper i hjulene til ambulansearbeiderne.
Siden 2011 har antall oppdrag i Norge økt med 53 000, men kun tre ambulanser er satt inn for å dekke behovet. Dette betyr færre beredskapstimer og utrykningstid langt over de nasjonale anbefalingene.
– Vi ser en stor økning i antall ambulanseoppdrag, akuttmottakene blir sentraliserte og legevaktene dekker større områder. Vi har ikke nok folk til å bemanne ambulansene. Ledelsen svarer da med å kutte ned på antall biler som skal bemannes, sier han.
Vil ikke innføre krav til responstid
Forrige uke kunne NRK fortelle at de nasjonale beredskapstidene ikke samsvarer med anbefalingen fra 1998. Derfor ønsker Yttre krav, ikke anbefalinger.
– Vi jobber for å få et nasjonalt krav til responstid, for den er absolutt ikke bra nok slik det er i dag. Og fortsetter denne økningen i oppdrag vil problemet bare bli større og større, sier Yttre.
Lisbeth Normann er statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet. Hun mener nasjonale krav ikke er hensiktsmessig, selv om dette ville gjort helseforetakene ansvarlige overfor beredskapstiden og dermed hadde blitt nødt til å ta prioriteringer ut fra dette.
– Grunnen til at vi ikke vil ha nasjonale krav om responstid er den spesielle geografien vi har i Norge. Skulle vi hatt det samme kravet til rask ambulansehjelp i Finnmark som andre steder, ville vi måtte opprette 30 nye ambulansestasjoner, sier Normann.
Må avbryte oppdrag
I Vestre Viken Helseforetak er det siden 2011 kuttet tre ambulanser. For arbeiderne på gulvet resulterer dette i økt arbeidspress og dårligere service ut til publikum. Geir Støckert er tillitsvalgt i Delta Vestre Viken og jobber i Drammen.
– Det er til tider et voldsomt press på oss. Vi kan være ute på et alvorlig oppdrag og bli kalt ut til et nytt akuttoppdrag samtidig.
– Har det hendt at dere må avbryte et oppdrag for å prioritere et annet?
– Ja, det skjer oftere enn før, sier Støckert.