Rektor Jon Langmoen ved Rommen skole mener dårlige norskkunnskaper er hovedgrunnen til at mange minoritetselever dropper ut av skolen.
- Lærer ikke språket på ti måneder
- All erfaring sier at du ikke lærer språket på ti måneder, sier Langmoen.
Barn og ungdom som flytter til Oslo fra utlandet får tilbud om 10 måneder i en såkalt mottaksklasse.
Der skal de lære norsk - så godt at de etterpå kan hevde seg blant jevnaldrende innfødte i en vanlig, norsk klasse.
- Vi må jo satse på at de bør være i mottaksklassen i en lengre periode, slik at de kan få et best mulig grunnlag i det norske språk for å gå i den vanlige klassen og få en videre karriere i Norge, mener Langmoen.
- Kompis-språk og skole er ikke det samme
Han tror at selv om de fleste av elevene har gode kommunikasjonsevner med sine jevnaldrende lenge før denne perioden er over, så trengs det mer for at de skal kunne forstå, lese og skaffe seg kunnskaper i skolesammenheng.
Elevene på Rommen skole snakker 38 forskjellige språk, og 95 prosent av elevene har minoritetsbakgrunn. Men alle vil gjerne være en del av det norske samfunnet, sier 13 år gamle Saranda Qehaja fra Kosovo.
- Det er viktig å lære norsk, fordi hvis du ikke kan det så forstår du ingenting, sier hun.
(Saken fortsetter under videoen)
Se video:
- Mange med dårlig grunnlag
Etter et år med innkjøring må barna eller ungdommene klare seg i en vanlig klasse - uansett om de kom til Norge som krigsofre eller med solid skolegang bak seg.
Mange har dermed dårlig grunnlag for å lære seg norsk språk, væremåte og alt det man regner med at barn eller ungdom kan.
Dette medfører igjen mye ekstraarbeid for lærerne som får elevene med tynnest grunnlag.
Men konsekvensene er mest alvorlige for de unge selv.
- Drop-out har bakgrunn i språk
- Mye av drop-outen som skjer i videregående skole er fordi grunnlaget er for dårlig. De kan ikke norsk godt nok, de kan ikke lese, forstå eller snakke norsk.
Langmoen tror gjengmiljø blant innvandrere også kan spores tilbake til kommunikasjonsproblemer i skolen.
Rommen-rektoren sier at ordningen med mottaksklasser er svært positiv, men det at elevene kun kan være der i ti måneder ødelegger mye. Men dermed er det også lite som skal til for at den skal fungere skikkelig; det er bare å gjøre som i Sverige. Der får elevene bli i mottaksklassen helt til læreren mener de vil klare seg bra i vanlig klasse.
- La barna gå i mottaksklasse til de er flyvedyktige, til de kan klare seg i den norske skolen, sier han.
