Hopp til innhold
Info fra NRK

Radioens historie

Radioen var det første massemedium. Å kunne sende avgårde lydbølger som kunne fanges opp igjen via en radiomottaker innebar noe helt nytt.

Hanne Kari fra Schrødingers katt tar oss med når en av landets siste radiomaster for mellombølgesendinger skal fjernes. En radioepoke er snart over.
Vi får også en kortversjon av den norske radiohistorien, fra 1923 og fram til i dag.

Mellombølgesenderen på Vigra utenfor Ålesund faller og Schrödingers katt benytter anledningen til å presentere norsk radiohistorie.

Det var rundt 1900 man oppdaget at lydbølger kunne sendes ut i "løse" lufta og fanges opp igjen via en egen mottaker - radioen var født.

Før radiomediet ble oppdaget og tatt i bruk hadde man ingen kjapp metode for å kunne kommunisere raskt med en stor gruppe mennesker. Det fantes aviser, og telegraf hadde man hatt en stund, men radiomediet var det første effektive massemedium.

I Norge fikk vi de første private radiokanalene på 1920-tallet, men i 1933 bestemte Stortinget at all norsk kringkasting skulle samles i et statlig eid selskap som også fikk monopol.

Hør: Norsk radiohistorie - det hele begynte i 1925.

Ideel for å spre værvarsler

Å kunne sende meldinger som værvarsler for fiskerne, var en viktig begrunnelse for å bygge ut radioen i Norge.

Bli med inn i det delvis fredede Radiohuset på Marienlyst i Oslo.

I tillegg til meldings- og nyhetstjeneste var radioen også ideel til å formidle musikk og underholdning. Radioen ble raskt til både nytte og glede.

Radiolytter foran en Kurer-radio

Radioens gullalder - alle hørte på radio!

Foto: Lasse Thorseth, NRK / SCANPIX

Etter den andre verdenskrig ble radioen et allemannseie. Alle kjøpte seg et radioapparat og i norske stuer tronte radiokabinettene.

Radio har alltid vært øyeblikkets medium. Radiolyden farer tradisjonelt forbi. En må være ved et apparat for å kunne høre radiolyden.

Slik er det ikke lenger. I dag kan du også få fatt i lyden når det passer deg enten via radio.nrk.no eller som en datafil eller podkast til mobilen, nettbrettet, PC-en eller en annen dings du har til sådant bruk.

 Leif Rustad og Rolf Kirkvaag i NRKs radiostudio i 1972.

NRK-kjendisene den gang da: Leif Rustad t v og Rolf Kirkvaag i NRKs radiostudio i 1972. De samlet på 1950- og 60-tallet langt flere foran radioapparatene enn noen tv-stjerne gjør i dag.

Foto: Jan Nordby / NRK

Nærhet og hurtighet

Nærhet og hurtighet har hele tiden vært radioens fortrinn. Ikke som noe annet medium kan radioen ved hjelp av etter hvert nokså enkle hjelpemidler være tilstede og formidle det som skjer.

Enten det er i en konsertsal, på en sportsarena eller ved en flomkatastrofe. Fleksibiliteten gir radioen store muligheter selv i vår multimediaverden.

Gjenhør og gjensyn med kjente stemmer fra 1960-tallets Dagsnytt, fiskerimeldinger, værmelding, valutakurser fra Oslo Børs, Barnetimen og Nitimen. Fra dengang hele folket var samlet foran radioapparatene.

Se og hør: Norske radiostemmer på 1960-tallet.

Nå alle direkte

Da radioen kom var den det første mediet som på direkten kunne nå et stort publikum. Tidligere hadde man ingen slike muligheter. Det var derfor en revolusjon da Guglielmo Marconi onsdag den 12. desember 1901 kunne sende de første trådløse signaler over Atlanterhavet. Det første signalet var en "s". Dermed var grunnlaget for all radiokommunikasjon lagt.

Guglielmo Marconi viste dermed at slike radiosignaler kunne bære forbi horisonten. Det ble starten på en rasende utvikling. Snart hadde alle skip radiokommunikasjon og radioen som massemedium kom raskt i kjølvannet av oppdagelsen.

Her kan du se hvordan et nytt hørespill i NRK Radio blir forberedt på 1980-tallet. Det er barn i hovedrollene, og stykket heter Kobberkisen og gikk i Barnetimen.
NRK lager fortsatt mange hørespill og radioteater både for barn og voksne. Men det brukes nok mer moderne teknologi enn du ser i dette klippet fra 1982.
Dette skriver sjefen Nils Heyerdahl på Radioteatrets hjemmeside i 2008:
- I Radioteatret må lytteren være kreativ, ikke bare passivt absorberende. Husk: når 100 mennesker ser en film på tv, ser de den samme filmen. Når hundre mennesker hører det samme hørespillet, ser de hundre forskjellige filmer.

Se hvordan hørespill lages på 1980-tallet.

Radioens gullalder

I løpet av et par tiår ble radioen et utbredt massemedium. I Norge som i resten av verden. I Norge samlet radioen nasjonen og nasjonen samlet seg rundt radioapparatene. Radioen kom som et skudd i de fleste norske hjem og radioen er siden blitt en trofast venn for de fleste av oss.

Radioen ble raskt et massemedium. Radioapparatene ble vanlige i de norske hjem, og radioen et nasjonalt kommunikasjonsmiddel. For å få nyheter, underholdning og ikke minst under store idrettsarrangementer.

På 1950-tallet hadde radioen sin gullalder. Flere samlet seg da rundt radioapparatene enn som samler seg rundt TV-apparatene i dag.

Norsk radio fra 1920-tallet

I 1923 ble de første prøvesendingene foretatt i Norge. Med statlig konsesjon fikk private firma og radiointeresserte grunnlegge Kringkastingsselskapet i Oslo 29. april 1925.

I radioens barndom måtte du ha kongelig tillatelse for å høre på radio her i landet. I monopoltiden kom politiet og tok de som forsøkte seg med litt privat "nærradio".

Musikk og meldinger

Norges første kringkasting var i sine tidlige dager en utpreget musikkringkasting. Storparten var levende musikk. Foredraget var den største verbalpost, men alt fra starten av ble det også forsøkt med radiodramatikk og barneprogrammer. Nyhets- og meldingstjeneste har fulgt radioen helt siden dens barndom. Radioen ble sett på som et ideelt medium for å spre værvarsler.

Det nye mediet bredte snart om seg. Sendenettet ble utbygd og stadig flere sosiale sjikt begynte å høre på radio. Det kom kringkastingsselskaper i andre store norske byer, men også snart krav om at radiodriften burde være en offentlig oppgave.

NRK blir opprettet

Da Stortinget i 1933 vedtok en egen kringkastingslov ble det her bestemt at all kringkasting i Norge skulle monopoliseres og all virksomhet samles i et statlig eid selskap.

1. juli 1933 startet Norsk Rikskringkasting sin virksomhet og tok samtidig over de private kringkastingsselskapene som inntil da hadde stått for radiotilbudet i og rundt de store byene.

Dermed fikk Norge som de fleste andre europeiske land en statsinstitusjon med monopol på all kringkasting. Med et kringkastingsselskap ble det også fart i arbeidet med å samle Norge til ett radiorike.

Radioen ble raskt et massemedium. Radioapparatene ble vanlige i de norske hjem, og radioen et nasjonalt kommunikasjonsmiddel. Allerede i 1940 kunne over halvparten av landets innbyggere ta inn NRK.

Radioens frie budskap

Så kom andre verdenskrig i 1940. Å ha kontroll over det nye massemediet radioen ble ansett som veldig viktig. Okkupasjonsmakten Tyskland tok kontroll over NRK.

Snart ble bare det å ha et radioapparat forbudt. For da kunne man høre på utenlandsk radio og fra London sendte den norske eksil-regjeringen radiosendinger som kunne tas inn i Norge.

Tyskerne ville at nordmenn skulle høre deres versjon av virkeligheten. Derfor bestemte tyskerne at folk flest måtte levere inn sine radioapparater.

Noen våget å gjemme radioene og fortsatte å lytte til radio, men nå i all hemmelighet. Dermed kunne innholdet fra London spres videre blant folk. Fra London ble det også sendt kodede og viktige meldinger til den norske motstandsbevegelsen.

Radioens frie budskap truet de som hadde tatt kommandoen over landet. Fra London kunne en norsk stemme høres som hadde en helt annen oppfatning av verdenssituasjon.

I Norge spredte tyskerne sin egen versjon av hvordan krigen utviklet seg gjennom strengt sensurerte aviser og tyskproduserte filmaviser, vist på norske kinoer.

Radiosendingene fra London ble et viktig holdepunkt i frihetskampen.

Radiokabinettene tronte

Etter krigen gikk radioen inn i sin gullalder. Radioen med sitt ene NRK-program var holdepunktet i hverdagen. Kveldsnyhetene i radioen var som dagens Dagsrevy. Tidssignalet var privates og offentliges kronometer. Radioen brakte nyheter og meldinger, radioen brakte folkeopplysning, og radioen brakte sport og underholdning.

Utover på 50-tallet tronte radiokabinettene i norske stuer og samlet familiene rundt seg. Lørdagskveldene med show i Store Studio, mandagskveldene med Ønskekonserten. Rolf Kirkvaag ble en folkehelt og sportsoverføringene klistret folk til apparatene. Alf Prøysen og Thorbjørn Egner kom og trollbandt de minste.

Fra AM til FM, fra mono til stereo

Bedre lyd, bedre gjengivelse, har i alle år vært et mål både for de som har laget radio, de som har distribuert radiosignalene gjennom lufta og ikke minst hos radiolytterne.

Fra skurrende lyd som knapt var å oppfatte, har lydbildet blitt bedre og bedre.

Allerede i 1954 fikk Norge sin første FM-sender på Voss, men noen fart i utbyggingen ble det ikke før på 1960- og 1970-tallet.

Samtidig med at TV-sendere ble montert over det ganske land, ble det samtidig satt opp FM-sendere.

Stereo hadde allerede på 1950-tallet blitt en ny standard på plater og båndopptak. I 1969 kom de første prøvesendinger i stereo i FM-nettet fra NRK i Oslo-området. I 1975 ble det også startet stereosendinger i Trondheims-, Bergen- og Bodø-området.

Samtidig som FM-senderne ble flere og flere, stereosendingene likeså, sendte man fortsatt også AM-sendinger både på mellom-, kort- og langbølge.

Overgangen til en ny radiotid skjedde over tid, folk kjøpte seg FM-radioer i tur og orden og snart lyttet det store flertall til FM og stereosendinger.

Mange vil nok huske magien med den grønne lampa som lyste opp i det nyanskaffede radioappratet da den tok inn FM-signaler med stereolyd!

Radioflom og heldøgnstilbud

Transistorteknikken åpnet for en flom av billige og hendige radiomottakere. Fra å være et stort og kostbart familiemøbel ble radioen en personlig eiendel, som kunne tas med over alt. På badet, i bilen, ved senga, på skitur.

Radioprogrammet endret karakter fra et fritids- og kveldsprogram til et hel- døgnstilbud. Distriktskontorene ble kraftig utbygd. Radiosporten kunne ha opptil en million lyttere på sine "Over til..."- sendinger. Radioen viste at den hadde muligheter også i en fjernsynstid.

16. desember 1981 ble kringkastingsmonopolet brutt. Da la kulturminister Lars Roar Langslet fram listen over dem som skulle få drive forsøksvirksomhet med nærradio i Norge. Både misnøye med påstått ensidighet og vilkårlighet i NRKs programmer, men mest den tekniske utvikling, lå bak beslutningen om å oppheve NRKs monopol.

Det var 39 sendetillatelser som ble gitt av Kulturdepartementet den 16. desember i 1981.

Mjøsradioen første nærradio på lufta

Først på lufta med det som kan kalles regulære sendinger var Mjøsradioen med base på pinsemenighetens folkehøgskole Hedmarkstoppen på Hamar fra 7. februar 1982. Oslo-studentene var også tidlig ute med Radio Nova som startet sine sendinger 14. mars 1982.

19. mars kom Korgen på lufta og denne nærradioen var modell for mange andre med et bredt mangfold i sitt programtilbud. Radio Ung i Oslo kom den 30. april 1982 og er stadig på lufta om enn i en litt annen form enn da de startet opp. fortsatt er i drift, men under en annen fane. De startet opp 30. april i 1982.

Det store startskuddet for nærradioen kom tre år etterpå. Da ble antall konsesjoner utvidet til rundt 200. En periode var det hele 426 konsesjoner som var gitt. I dag i 2012 er det gitt rundt 250, hvorav 200 konsesjoner er i regulær drift.

NRK P2 på lufta fra 1. september 1984

Snart var det mangfold i eteren. NRK på sin side fikk lov til å opprette et Program 2 med base i Trondheim. P2 kommer på lufta med regulære sendinger fra 1. september 1984. Først fra provisoriske brakker på Tyholt i Trondheim, høsten 1987 er det store kringkastingshuset på Tyholt klart.

Einar Førde - trekanalradioen

Einar i tre kanalar - daværende kringkastingssjef Einar Førde illustrerte NRKs trekanalradio da den ble lansert 2. oktober 1993. P1 nær, varm og mangfoldig. P2 bakgrunn og innsikt. P3 tøff, kjapp og pågående. Stadig er de tre kanalene NRKs hoved radiokanaler, men flere er kommet til, slik at NRK nå tilbyr hele 14 radiokanaler.

Foto: Tore Bergsaker / Dagbladet

Kommersielle riksdekkende radiokanaler

Snart er det også klart for en riksdekkende kommersiell konkurrent til NRK. Stortinget åpner opp for én privat, reklamefinansiert riksdekkende radiokanal. Konsesjonen gis til Radio Hele Norge P4 og her bestemmes det at hovedkvarteret skal ligge på Lillehammer. 15. September 1993 er P4 på lufta.

NRKs trekanalradio

I 1993 lanseres NRKs trekanalradio: En egen ungdoms- og musikkanal, P3, skal trekke unge radiolyttere til NRK, P2 blir kulturkanalen og P1 den brede kanalen for folk flest med distriktssendingene.

Hovedsetet for P1 og P3 legges til kringkastingssentret på Tyholt i Trondheim som stadig bygges ut. Nye P2 legges til Marienlyst og det tradisjonsrike radiomiljøet her.

Kanal 24 blir landets andre riksdekkende kommersielle radiokanal. I storbyene får vi proffe lokalradioer. Kanal 24 får senere nye eiere og gjenoppstår som Radio Norge - som er navnet vi kjenner kanalen som i dag.

Radioen blir digital

På 1990-tallet starter digitaliseringen av radioen. En rekke digititale kanaler opprettes og NRKs totale radiotilbud utvides kraftig. NRK Alltid Klassisk kom på lufta sommeren 1995 som verdens første heldigitale radiokanal i 24 timers drift.

Torsdag 19. mai 2011 sluttet Stortinget seg til Stortingsmelding nr 8, digitalisering av radiomediet, som skisserer overgangen til digital radio i Norge.

I 2017 ble de siste analoge radiosenderene slått av og fra og med 2018 har de norskee riksdekkende radiokanalene vært heldigital. Det betyr at du kan høre radio via et DAB-apparat, via en TV og det digitale bakkenettet eller via nettet.

I en overgangsperiode fortsetter en del lokalradioer også å sende FM-radio.

NRK P1 størst

Selv om kampen om folks tid blir stadig sterkere klarer radioen seg godt. Den har stadig et stort publikum og to av tre lytter på radio en vanlig dag. Det betyr at rundt tre millioner hører daglig på radio i Norge.

NRKs kanaler er førstevalget og NRK P1 den klart største radiokanalen i Norge. Nesten to millioner hører på P1 i løpet av en vanlig dag.

Mer radiohistorie:

Distriktsnyheter Trøndelag (Sør- og Nord Trøndelag, TV

Midtnytt med innslag om første dag med NRK P1+ og 20 år med NRK P3.

En hyllest til Otto Nielsen.
Med sanger som "En grønnmalt benk", "Det har vi" og andre slagere skrev og sang Otto Nielsen seg inn i norske hjerter. Han var også en av de viktigste personene i NRKs historie. I 22 år var han redaktør i Søndagsposten, et av NRKs mest populære radioprogram gjennom tidene. Gitaristen Tom Lund har gjort en solid gravejobb i arkivene og satt sammen en konsert som gir oss tilbake øyeblikkene fra radioens gullalder. Sammen med Kringkastingsorkestret og solister setter han brasiliansk farge på musikken. (2:2)

Se programmet om en av radioens pionerer, Otto Nielsen.