NRK Meny
Info fra NRK

Radioen historie - det første massemedium

Radioen var det første massemedium. Gjennom å sende radiolyd kunne en snakke til en hel nasjon samtidig. Noen slik mulighet hadde man ikke hatt før radioen kom til Norge på 1920-tallet.

Hanne Kari fra Schrødingers katt tar oss med når en av landets siste radiomaster for mellombølgesendinger skal fjernes. En radioepoke er snart over.
Vi får også en kortversjon av den norske radiohistorien, fra 1923 og fram til i dag.

Mellombølgesenderen på Vigra utenfor Ålesund faller og Schrödingers katt benytter anledningen til å presentere norsk radiohistorie.

Rundt 1900 oppdaget man at lydbølger kunne sendes gjennom lufta og fanges opp igjen.

På få år ble det nye massemediumet utviklet. I Norge tok det hele fart på 1920-tallet. Interessen var stor for den nye oppfinnelsen. I løpet av få år fikk vi kringkastingsselskaper som sendte radioprogrammer.

Å kunne sende meldinger som værvarsler for fiskerne, var en viktig begrunnelse for å bygge ut radioen i Norge.

I 1933 bestemte Stortinget at all norsk kringkasting skulle skje i statlig regi og Norsk Rikskringkasting (NRK) ble opprettet og fikk monopol på alle radiosendinger i Norge.

Utklipp fra "Det var i 1937": Kåseri i Husmortimen av Ingrid Arnulf

Radio anno 1937: Ingrid Arnulf kåserer i en populær programpost - Husmortimen.

Fra ett til 25 tilbud

I dag tilbyr NRK rundt 20 radiokanaler eller tilbud om vi regner med absolutt alt. Det begynte med en kanal i 1933, i 1984 ble det to og i 1993 fikk vi trekanalradioen.

I 1993 kom den moderne radioen til Norge. Trekanalradioen ble født - knappe 70 år etter at radiomediet kom til landet.

Opphevelsen av kringkastingsmonopolet først på 1980-tallet ga startskuddet for en ny radiotid. I mer enn femti år var det kun NRK som hadde lov til å lage radio i Norge - og NRK bød på en radiokanal i alle de år.

Rundt 1980 kom det et sterkt politisk ønske om et større kringkastingsmangfold i Norge.

Dermed ble det gitt grønt lys for å opprette nær- og lokalradioer, NRK fikk lov til å starte et Program 2 og det ble gitt grønt lys for den første riksdekkende kommersielle konkurrenten til NRK, radiokanlen P4.

Slik fikk vi på 1980-tallet både NRK P1 og NRK P2 og en rekke nærradioer landet rundt.

Gjenhør og gjensyn med kjente stemmer fra 1960-tallets Dagsnytt, fiskerimeldinger, værmelding, valutakurser fra Oslo Børs, Barnetimen og Nitimen. Fra dengang hele folket var samlet foran radioapparatene.

Se og hør: Norske radiostemmer på 1960-tallet.

Les mer: Radioens Program 2 åpnet opp for radiomangfoldet

Trekanalradioen siden 1993

I 1993 var det klart for P4 og NRK svarte på den utfordringen på å stokke om på sitt radiotilbud og lanserte en trekanalradio. En bred P1-kanal, en kulturkanal - P2 og en ungdomskanal Petre.

Den radiostrukturen ligger i bunn den dag i dag. NRK har P1, P2 og P3 som sine basiskanaler, i tillegg har vi fått en rekke spesial- eller nisjekanaler. NRK Alltid Nyheter, mP3, P1+ og mange flere - 25 alt i alt om en regner med alle radiokanaler og tilbud.

Bredt radiotilbud

I årenes løp har P4 har fått en kommersiell nabokanal, Radio Norge og de fleste nær- og lokalkanaler er samlet i noen større byradioer.

Det betyr at norske radiolyttere har fått et bredt og mangfoldig radiotilbud. Nå digitaliseres radiotilbudet. det betyr at i løpet av noen få år vil alle radiosignaler bli distribuert digitalt. Det betyr at det blir slutt på FM-sendinger - etter planen i 2017.

Einar Førde - trekanalradioen

Einar i tre kanalar - daværende kringkastingssjef Einar Førde illustrerte NRKs trekanalradio da den ble lansert 2. oktober 1993. P1 nær, varm og mangfoldig. P2 bakgrunn og innsikt. P3 tøff, kjapp og pågående. Stadig er de tre kanalene NRKs hoved radiokanaler, men flere er kommet til, slik at NRK nå tilbyr hele 14 radiokanaler.

Foto: Tore Bergsaker / Dagbladet

Det første massemedium

Radioen var det første massemedium vi hadde. Før vi fikk radioen gikk det ikke an å sende samme budskap til et stort publikum på direkten.

Men i tillegg til meldings- og nyhetstjeneste var radioen også ideel til å formidle musikk og underholdning. Radioen ble raskt til både nytte og glede. Og selv i en nett- og tv-tid skrur fortsatt svært så mange på radioen. En vanlig dag i 2012 lytter stadig tre millioner nordmenn på radio.

Mange ikke på samme måte som før, i tillegg til å høre radio på tradisjonelt vis via et eget radioapparat kan du jo nå også høre radio via nett, mobil, digitalt bakkenett og flere andre nye plattformer.

Les også: Åtti år med Dagsnytt

Les også: 20 år med NRK Petre/NRK P3

Nærhet og hurtighet

Nærhet og hurtighet har hele tiden vært radioens fortrinn. Ikke som noe annet medium kan radioen ved hjelp av etter hvert nokså enkle hjelpemidler være tilstede og formidle det som skjer. Å sende værvarsler var en viktig grunn for å bygge ut radioen i Norge.

Enten det er i en konsertsal, på en sportsarena eller ved en flomkatastrofe. Fleksibiliteten gir radioen store muligheter selv i vår multimediaverden.

Her kan du se hvordan et nytt hørespill i NRK Radio blir forberedt på 1980-tallet. Det er barn i hovedrollene, og stykket heter Kobberkisen og gikk i Barnetimen.
NRK lager fortsatt mange hørespill og radioteater både for barn og voksne. Men det brukes nok mer moderne teknologi enn du ser i dette klippet fra 1982.
Dette skriver sjefen Nils Heyerdahl på Radioteatrets hjemmeside i 2008:
- I Radioteatret må lytteren være kreativ, ikke bare passivt absorberende. Husk: når 100 mennesker ser en film på tv, ser de den samme filmen. Når hundre mennesker hører det samme hørespillet, ser de hundre forskjellige filmer.

Se hvordan hørespill lages på 1980-tallet.

Nå alle direkte

Da radioen kom var den det første mediet som på direkten kunne nå et stort publikum. Tidligere hadde man ingen slike muligheter. Det var derfor en revolusjon da Guglielmo Marconi onsdag den 12. desember 1901 kunne sende de første trådløse signaler over Atlanterhavet. Det første signalet var en "s". Dermed var grunnlaget for all radiokommunikasjon lagt.

Guglielmo Marconi viste dermed at slike radiosignaler kunne bære forbi horisonten. Det ble starten på en rasende utvikling. Snart hadde alle skip radiokommunikasjon og radioen som massemedium kom raskt i kjølvannet av oppdagelsen.

 Leif Rustad og Rolf Kirkvaag i NRKs radiostudio i 1972.

Radiokjendisene den gang da: Leif Rustad t v og Rolf Kirkvaag i NRKs radiostudio i 1972. De samlet på 1950- og 60-tallet langt flere foran radioapparatene enn noen tv-stjerne gjør i dag.

Foto: Jan Nordby / NRK
Årets programleiarar på radio

Radiokjendiser i 2014: Silje Reiten Nordnes og Ronny Brede Aase fra P3morgen kåret til Norges beste programlederpar.

Foto: Lasse Mørkhagen / NRK

Les også: Alt om dagens radio

Se: NRKs komplette radiotilbud (pr juni 2014)

Alle skaffet seg radio

I løpet av et par tiår ble radioen et utbredt massemedium. I Norge som i resten av verden. I Norge samlet radioen nasjonen og nasjonen samlet seg rundt radioapparatene. Radioen kom som et skudd og radioen er siden blitt en trofast venn for de fleste av oss.

Radioen ble raskt et massemedium på 1900-tallet. Radioapparatene ble vanlige i de norske hjem, og radioen et nasjonalt kommunikasjonsmiddel.

Norsk radio fra 1920-tallet

I 1923 ble de første prøvesendingene foretatt i Norge. Med statlig konsesjon fikk private firma og radiointeresserte grunnlegge Kringkastingsselskapet i Oslo 29. april 1925.

I radioens barndom måtte du ha kongelig tillatelse for å høre på radio her i landet. I monopoltiden kom politiet og tok Vidar Lønn-Arnesens hjemmesnekrede sender da han forsøkte seg med litt "nærradio".

Musikk og meldinger

Norges første kringkasting var i sine tidlige dager en utpreget musikkringkasting. Storparten var levende musikk. Foredraget var den største verbalpost, men alt fra starten av ble det også forsøkt med radiodramatikk og barneprogrammer. Nyhets- og meldingstjeneste har fulgt radioen helt siden dens barndom. Radioen ble sett på som et ideelt medium for å spre værvarsler.

Les mer: Radioens værstemmer

Det nye mediet bredte snart om seg. Sendenettet ble utbygd og stadig flere sosiale sjikt begynte å høre på radio. Det kom kringkastingsselskaper i andre store norske byer, men også snart krav om at radiodriften burde være en offentlig oppgave.

NRK blir opprettet

I 1933 vedtok Stortinget en kringkastingslov og bestemte gjennom den at kringkastingen i Norge skulle monopoliseres og all virksomhet samles i et statlig eid selskap.

1. juli 1933 startet Norsk Rikskringkasting sin virksomhet og tok samtidig over de private kringkastingsselskapene som inntil da hadde stått for radiotilbudet i og rundt de store byene.

Dermed fikk Norge som de fleste andre europeiske land en statsinstitusjon med monopol på all kringkasting. Med et kringkastingsselskap ble det også fart i arbeidet med å samle Norge til ett radiorike.

Radioen ble raskt et massemedium. Radioapparatene ble vanlige i de norske hjem, og radioen et nasjonalt kommunikasjonsmiddel. Allerede i 1940 kunne over halvparten av landets innbyggere ta inn NRK.

Radiolytter foran en Kurer-radio
Foto: Lasse Thorseth, NRK / SCANPIX

Radioens frie budskap

Så kom andre verdenskrig i 1940. Å ha kontroll over det nye massemediet radioen ble ansett som veldig viktig. Okkupasjonsmakten Tyskland tok kontroll over NRK.

Snart ble bare det å ha et radioapparat forbudt. For da kunne man høre på utenlandsk radio og fra London sendte den norske eksil-regjeringen radiosendinger som kunne tas inn i Norge.

Tyskerne ville at nordmenn skulle høre deres versjon av virkeligheten. Derfor bestemte tyskerne at folk flest måtte levere inn sine radioapparater.

Noen våget å gjemme radioene og fortsatte å lytte til radio, men nå i all hemmelighet. Dermed kunne innholdet fra London spres videre blant folk. Fra London ble det også sendt kodede og viktige meldinger til den norske motstandsbevegelsen.

Radioens frie budskap truet de som hadde tatt kommandoen over landet. Fra London kunne en norsk stemme høres som hadde en helt annen oppfatning av verdenssituasjon.

I Norge spredte tyskerne sin egen versjon av hvordan krigen utviklet seg gjennom strengt sensurerte aviser og tyskproduserte filmaviser, vist på norske kinoer.

Radiosendingene fra London ble et viktig holdepunkt i frihetskampen.

Radiokabinettene tronte

Etter krigen gikk radioen inn i sin gullalder. Radioen med sitt ene NRK-program var holdepunktet i hverdagen. Kveldsnyhetene i radioen var som dagens Dagsrevy. Tidssignalet var privates og offentliges kronometer. Radioen brakte nyheter og meldinger, radioen brakte folkeopplysning, og radioen brakte sport og underholdning.

Les mer: Mest populær på Ønskekonserten år for år siden 1950

Utover på 50-tallet tronte radiokabinettene i norske stuer og samlet familiene rundt seg. Lørdagskveldene med show i Store Studio, mandagskveldene med Ønskekonserten. Rolf Kirkvaag ble en folkehelt og sportsoverføringene klistret folk til apparatene. Alf Prøysen og Thorbjørn Egner kom og trollbandt de minste.

Fra AM til FM, fra mono til stereo

Bedre lyd, bedre gjengivelse, har i alle år vært et mål både for de som har laget radio, de som har distribuert radiosignalene gjennom lufta og ikke minst hos radiolytterne.

Fra skurrende lyd som knapt var å oppfatte, har lydbildet blitt bedre og bedre.

Allerede i 1954 fikk Norge sin første FM-sender på Voss, men noen fart i utbyggingen ble det ikke før på 1960- og 1970-tallet.

Samtidig med at TV-sendere ble montert over det ganske land, ble det samtidig satt opp FM-sendere.

Stereo hadde allerede på 1950-tallet blitt en ny standard på plater og båndopptak. I 1969 kom de første prøvesendinger i stereo i FM-nettet fra NRK i Oslo-området. I 1975 ble det også startet stereosendinger i Trondheims-, Bergen- og Bodø-området.

Samtidig som FM-senderne ble flere og flere, stereosendingene likeså, sendte man fortsatt også AM-sendinger både på mellom-, kort- og langbølge.

Overgangen til en ny radiotid skjedde over tid, folk kjøpte seg FM-radioer i tur og orden og snart lyttet det store flertall til FM og stereosendinger.

Mange vil nok huske magien med den grønne lampa som lyste opp i det nyanskaffede radioappratet da den tok inn FM-signaler med stereolyd!

Se: Nitimen - første kjøreplan - 1. februar 1965

Les: Alt om Reiseradioen

Se: Reiseradioens første kjøreplan 24061963

Les: Nitimens historie

Les: Mer om Nitimens historie

Radioflom og heldøgnstilbud

Transistorteknikken åpnet for en flom av billige og hendige radiomottakere. Fra å være et stort og kostbart familiemøbel ble radioen en personlig eiendel, som kunne tas med over alt. På badet, i bilen, ved senga, på skitur.

Radioprogrammet endret karakter fra et fritids- og kveldsprogram til et hel- døgnstilbud. Distriktskontorene ble kraftig utbygd. Radiosporten kunne ha opptil en million lyttere på sine "Over til..."- sendinger. Radioen viste at den hadde muligheter også i en fjernsynstid.

16. desember 1981 ble kringkastingsmonopolet brutt. Da la kulturminister Lars Roar Langslet fram listen over dem som skulle få drive forsøksvirksomhet med nærradio i Norge. Både misnøye med påstått ensidighet og vilkårlighet i NRKs programmer, men mest den tekniske utvikling, lå bak beslutningen om å oppheve NRKs monopol.

Det var 39 sendetillatelser som ble gitt av Kulturdepartementet den 16. desember i 1981.

Les også: Bevarer øyeblikket for evigheten

Mjøsradioen første nærradio på lufta

Først på lufta med det som kan kalles regulære sendinger var Mjøsradioen med base på pinsemenighetens folkehøgskole Hedmarkstoppen på Hamar fra 7. februar 1982. Oslo-studentene var også tidlig ute med Radio Nova som startet sine sendinger 14. mars 1982.

19. mars kom Korgen på lufta og denne nærradioen var modell for mange andre med et bredt mangfold i sitt programtilbud. Radio Ung i Oslo kom den 30. april 1982 og er stadig på lufta om enn i en litt annen form enn da de startet opp. fortsatt er i drift, men under en annen fane. De startet opp 30. april i 1982.

Det store startskuddet for nærradioen kom tre år etterpå. Da ble antall konsesjoner utvidet til rundt 200. En periode var det hele 426 konsesjoner som var gitt. I dag i 2012 er det gitt rundt 250, hvorav 200 konsesjoner er i regulær drift.

NRK P2 på lufta fra 1. september 1984

Snart var det mangfold i eteren. NRK på sin side fikk lov til å opprette et Program 2 med base i Trondheim. P2 kommer på lufta med regulære sendinger fra 1. september 1984. Først fra provisoriske brakker på Tyholt i Trondheim, høsten 1987 er det store kringkastingshuset på Tyholt klart.

Les også: Stortingets debatt om hvor senteret for radioens Program 2 skal ligge

Les også: Stortingets votering over hvor Program 2 skal ligge

Les også: Alt om Reiseradioen

Les også: Nitimens historie

Les også: Mer om Nitimens historie

Kommersielle riksdekkende radiokanaler

Snart er det også klart for en riksdekkende kommersiell konkurrent til NRK. Stortinget åpner opp for én privat, reklamefinansiert riksdekkende radiokanal. Konsesjonen gis til Radio Hele Norge P4 og her bestemmes det at hovedkvarteret skal ligge på Lillehammer. 15. September 1993 er P4 på lufta.

Radioen blir digital

På 90-tallet starter digitaliseringen av radioen. En rekke digititale kanaler opprettes og NRKs totale radiotilbud utvides kraftig. NRK Alltid Klassisk kom på lufta sommeren 1995 som verdens første heldigitale radiokanal i 24 timers drift.

Radiolyden blir det stadig enklere å få tilgang til. Digital distribusjon og nettradio gjør det enda enklere å høre radio – og fortsatt er det også et bredt radiotilbud via FM.

Rune Håkonsen
Foto: Cathrine Dillner Hagen / NRK

Historisk radiovedtak

Torsdag 19. mai 2011 sluttet Stortinget seg til Stortingsmelding nr 8, digitalisering av radiomediet, som skisserer overgangen til digital radio i Norge.

Fram til 2017 eller 2019 kan du fortsatt høre FM-radio, men du kan også høre radio via nettradio på PC, mobiltelefon og lignende, via en DAB-radio eller via en tv og satellitt, kabel eller bakkenettmottak.

Det bredeste radiotilbudet fra NRK finner du på de digitale plattformene. Her tilbys hele 16 kanaler. Hovedkanalene - P1, P2 og P3 - finner du på alle plattformer, men flere av de supplerende eller nisjekanalene finner du kun på en eller flere digitale plattformer.

NRK P1 størst

Selv om kampen om folks tid blir stadig sterkere klarer radioen seg godt. Den har stadig et stort publikum og to av tre lytter på radio en vanlig dag. Det betyr at over tre millioner hører daglig på radio. NRKs kanaler er førstevalget og NRK P1 den klart største radiokanalen i Norge. Nesten to millioner hører på P1 i løpet av en vanlig dag.

Les mer: Historisk radiovedtak

Morten Karlsen, NRK Trøndelag
Foto: Jon-Annar Fordal / NRK

NRKs trekanalradio

En egen ungdoms- og musikkanal, P3, skal trekke unge radiolyttere til NRK, P2 blir kulturkanalen og P1 den brede kanalen for folk flest med distriktssendingene.

Hovedsetet for P1 og P3 legges til kringkastingssentret på Tyholt i Trondheim som stadig bygges ut. Nye P2 legges til Marienlyst og det tradisjonsrike radiomiljøet her.

Kanal 24 blir landets andre riksdekkende kommersielle radiokanal. I storbyene får vi proffe lokalradioer. Kanal 24 får senere nye eiere og gjenoppstår som Radio Norge - som er navnet vi kjenner kanalen som i dag.

Distriktsnyheter Trøndelag (Sør- og Nord Trøndelag, TV

Midtnytt med innslag om første dag med NRK P1+ og 20 år med NRK P3.

En hyllest til Otto Nielsen.
Med sanger som "En grønnmalt benk", "Det har vi" og andre slagere skrev og sang Otto Nielsen seg inn i norske hjerter. Han var også en av de viktigste personene i NRKs historie. I 22 år var han redaktør i Søndagsposten, et av NRKs mest populære radioprogram gjennom tidene. Gitaristen Tom Lund har gjort en solid gravejobb i arkivene og satt sammen en konsert som gir oss tilbake øyeblikkene fra radioens gullalder. Sammen med Kringkastingsorkestret og solister setter han brasiliansk farge på musikken. (2:2)

Se programmet om en av radioens pionerer, Otto Nielsen.

Se også: Radiominner gjennom 80 år