Alle har snart en smarttelefon og nett bortimot uansett hvor de oppholder seg. Det betyr at vi sjekker nyheter, ser nyhetsinnslag og hører radio. Alle steder og til alle tider.
På svært få har har folks medievaner blitt totalt forandret. Det er ikke mer enn drøye 20 år siden NRK hadde innslag om "dette nye internettet". Så fikk folk internett på jobb og hjemme, mens i dag har vi nett med oss så å si uansett hvor vi oppholder oss.
Nettet kom som en storm
Mens radioen kom til Norge på 1920-tallet og fjernsynet i 1960 er det ikke mange år siden internett kom. I 1995 la NRK ut sine første nettsider og siden har det nærmest vært en eksplosjon. Både tilbudet og brukerne har økt i et omfang få eller ingen kunne forestille seg bare for kort tid siden.
Hvordan kunne vi leve uten? I 2007 kom iPhonen og snart ble smarttelefonen allemannseie. I 2016 sjekket nordmenn i snitt mobilen 150 ganger i løpet av en vanlig dag.
Bakgrunn
I dag virker det rart å vite at fra de første datamaskinene begynte å bli vanlig på arbeidsplassene på 80-tallet var det ikke noe tema at de skulle være knyttet sammen i noe nettverk. På større arbeidsplasser ja, men ikke i noe globalt nett hvor en kunne utveksle informasjon.
Da datamaskinene ble knyttet sammen i et globalt nettverk på 1990-tallet skapte det derfor en helt ny kommunikasjonsplattform for mennesker jorda rundt. For NRK en helt ny måte å tilby sitt tilbud.
Å vente med å se nyhetsinnslag til de kommer i Dagsrevyen har blitt "gammeldags". Er du fan av Harald Eia kan du boltre deg i utallige arkivinnslag med han via NRKs nett-tv, alt om Grand Prix finner du på nettsidene og sykkeltesten fra FBI finner du igjen i full versjon på programmets hjemmeside på nrk.no.
Ny kommunikasjonsplattform
Å knytte datamaskinene sammen ikke bare land for land, men i et globalt nettverk var et genistrek som i løpet av noen få år har skapt en helt ny kommunikasjonsplattform for mennesker jorda rundt.
De som er 30 - 40 år og eldre husker de første datamaskinene først og fremst som avanserte skrivemaskiner. På PC-en kunne du lagre teksten din og det var mye lettere å korrigere teksten underveis. På en skole eller arbeidsplass ble maskinene knyttet sammen i lokale nett slik at tekstene lett kunne utveksles eller sendes mellom maskinene.
Jo større nett, jo flere muligheter. Forsknings- og utdanningsmiljøer var tidlig ute med å knytte sine datamaskiner sammen i stadig større språk. Å få maskinene til å kunne "forstå" hverandre og en felles plattform for å "lese" informasjonen var de store utfordringene.
Allerede på 1960-tallet da datamaskiner bare ble brukt av svært så få begynte man i amerikanske forsvarskretser å lage løsninger for å knytte dem sammen. Det var lenge før datamaskiner var vanlig rundt omkring på arbeidsplasser og i private hjem.
Først i løpet av 1980-årene ble datamaskiner vanlig på de fleste arbeidsplasser og først på 1990-tallet ble de allemannseie privat. Skrivemaskinene ble pakket bort og datamaskiner med langt flere bruksmuligheter ble tatt i bruk.
WWW-revolusjonen
Den store revolusjonen skjedde i 1991 med den første standarden for hvordan datamaskiner verden over kunne "snakke sammen". World Wide Web - www - eller en internettstandard ble definert og en første "nettleser" utviklet.
Tok av gjorde det i 1995 da Microsoft lanserte sin nettleser - Internett Explorer - som en standard del av sitt operativsystem Windows. Og ettersom de fleste datamaskiner den gang som i dag har Microsoft sitt operativsystem ble internett lett tilgjengelig svært raskt for svært mange verden over.
Grunnlaget for en helt ny kommunikasjonsplattform var lagt. Standard for unike (ip)-adresser til den enkelte maskin og standard for elektronisk post gjorde det enda lettere og bruksmulighetene enda flere i et stort globalt datamaskinnettverk.
Her kunne du søke og fFjernsynets historieinne informasjon på en helt ny måte. Fra en sped tekstbasert start er internett blitt et medium hvor du raskt kan finne fram i og utveksle både tekst, lyd, stillbilder og levende bilder.
NRK-sider siden 1995
NRK gjorde sine første forsøk med internettsider for TV-programmet Rondo hos pionerene i Oslonettet og var med det første norske TV-program med nettsider fra januar 1995.
Sine første, egne internettsider fikk NRK senere i 1995. Det skjedde med lanseringen av internettprogrammet Radionettet 23. februar 1995. Det var det første radioprogrammet i verden som ble kringkastet samtidig over eteren og på internett.
I 1996 ble en egen internettenhet - NRK Interaktiv - opprettet og nettilbudet ble sakte, men sikkert bygd ut. I starten mest som et supplement til tradisjonell radio- tv-drift, men snart så man at internett også kunne være en egen og ny plattform for å tilby NRKs tilbud.
En nettradio ble lansert slik at radiolyden kunne den som var interessert også få via datamaskina si. Samtidig ble det også mulig å høre radioprogrammer i opptak. Det var noe helt nytt.
Snart kom også en nett-tv med muligheter til å se igjen innslag og programmer som hadde gått i fjernsynet. Fikk man ikke sett Dagsreveyen var det en mulighet for å se den igjen på NRK.no.
Les mer:
- Slik ble nrk.no til
- NRKs første internettstrategi - 1995
- NRK.no - forsidene siden starten
- NRK Skole - tema Internett
- Hvordan vi hører, ser og surfer?
- P3nyheter på alle plattformer
Bedre linjer - lyd og bilder
Linjekapasiteten både til firma og ikke minst private hjem la de første årene store begrensninger i både hva som ble tilbudt og hvordan folk kunne benytte seg av tilbudet.
Gradvis har både linjer ut og linjer inn blitt kraftig forsterket, men på dette området skjer det stadig en rivende utvikling. Bedre linjer betyr flere muligheter til lyd- og bildetilbud. Ikke minst levende bilder krever stor linjekapasitet.
Bank, skatt m m: Flere og flere tjenester, private som offentlige, foregår via nettet. For den som er født og oppvokst i en annen tid kan det by på sine utfordringer.
Nett-tv og yr.no mest populære
Nyheter og nett-tv samt værtjenesten yr.no som tilbys i samarbeid med Meteorologisk institutt er de mest populære tilbudene på nrk.no. Tilgang til NRKs rikholdige arkiver, sports- og barnetilbudet setter også svært mange pris på.
Nettilbudet supplerer det tradisjonelle radio- og tv-tilbudet og har blitt en helt ny "plattform" ut til publikum. Stortinget som setter rammene for NRKs virksomhet har sagt at internett skal innlemmes som en ny "vei ut" for å tilby NRKs brede tilbud.
Egne nettilbud
For NRK er å lage godt og attraktivt innhold blitt det viktigste. Så blir det opp til den enkelte om en fortsetter å se på Dagsrevyen kl 19.00 på NRK1 eller ser nyhetsinnslagene etter hvert som de legges ut på nrk.no eller hører P.I.L.S. via kjøkkenradioen som vanlig lørdager kl 13.30 eller laster programmet ned som en datafil og hører det på joggeturen tirsdag kveld.
Og mens bruken av NRKs tilbud på tradisjonelt vis via fjernsyn og radio stagnerer, eksploderer bruken via nettet. Både radio- og tv-spilleren er blitt superpopulære tilbud og på mobile plattformer går bruken av NRKs tilbud og tjenester rett til værs.
Egne snarveier eller apper gjør det enkelt å tilegne seg NRKs tilbud. Å sjekke været via yr.no-appen og se fjernsynsinnhold via NRKs tv-app er de mest populære tilbudene.
Avhengig av smarttelefonen
I 2007 kom iPhonen og plutselig hadde folk internett lett tilgjengelig i lomma. På få år ble smarttelefonen allemannseie og bruksmulighetene er nærmest uendelige.
Ved hjelp av all slags programmer eller apper kan en både holde seg oppdatert, lese og sende e-post, få og sende meldinger, strømme lyd og bilder, få karttjenester, bestille billetter og mye mye annet.
Mens bruken av nett via en tradisjonell datamaskin stagnerer, eksploderer bruken via smarttelefoner.
På få år har vi gjort oss så avhengige av nett og smarttelefoner at vi knapt husker hvordan vi klarte oss uten.
På bussen, på benken i parken, i kantina, i sofaen eller på jobben. Smarttelefonen er med, og i snitt sjekker nordmenn telefonen sin 150 ganger i døgnet. Og yngre sjekker langt oftere enn eldre.
Ni av ti brukte internett daglig i 2019 - og vi bruker stadig mer tid på nettet - i snitt 3 timer og 13 minutter daglig i 2019.
Mer enn sju av ti bruker sosiale medier daglig. Her er stadig Facebook favoritten, etterfulgt av Snapchat og YouTube.
I 2019 brukte 53 % av oss nettet daglig til å se på film, TV eller videoklipp. Og vi betaler våre regninger via nettbanken, har månedskortet på telefonen, vippser penger i øst og i vest. For med telefonen i lomma har vi nettet med oss over alt.
Les også:
(Kilder: TNS Gallup/NRK Analyse)
