1970-tallet: Distriktenes tiår

NRKs mål var et distriktskontor i hvert fylke, med flere ansatte og mer sendetid. Oppland og Hedmark var først ute i den nye distriktsutbyggingen til NRK i 1973. Senere fikk hvert av de to fylkene sine egne distriktskontor.

Etter hvert skulle alle fylkene få sitt eget radiotilbud gjennom at sendenettet ble splittet opp med egne formiddags-, ettermiddags- og morgensendinger fra det enkelte distriktskontor.

Modellen for slik vi kjenner NRK P1 i dag var lagt. En sterk "distriktsbølge" gikk over landet og Stortinget var med på NRKs store satsing på å bygge ut distriktskontorene. I 1976 opprettes NRK Sámi Radio for å sikre et bredt kringkastingstilbud til den samiske befolkningen.

Farge-TV og kjappere radio

Både radio- og fjernsynsmediet blir modernisert . Radioen blir et kjappere, friskere og mer uavhengig medium og beholder sitt grep på publikum. I fjernsynet kommer fargebildene. Etter noen år med prøvesendinger blir fargefjernsynet offisielt åpnet i Norge i 1975.

NRK har stadig ingen konkurrenter. Kringkastingsmonopolet håndheves strengt. Da NRKs senere svært så populære Vidar Lønn-Arnesen fra gutterommet hjemme i Horten prøvde seg med litt ”nærradio” var ikke politiet sene om å banke på døra og beslaglegge utstyret.

Folk har en radio- og en tv-kanal som gjør folks valg enkelt. På jobb eller skole neste dag har ”alle” sett det samme. Noen får etter hvert muligheten til å se svensk tv og noen hører på utenlandsk radio, men for de aller fleste er radio og tv det NRK tilbyr dem. NRK er en del av folks hverdag.

Populære programposter som Norge rundt kommer på lufta. Etter at Einar Lunde debuterer som programleder i Dagsrevyen den 27. september 1970 blir han snart å regne som en husets venn i svært mange norske hjem. Og mange er like opptatt av hvilket slips han har på som hva han sier og forteller.