Etter krigen fikk folk igjen sine radioapparater og de som ikke hadde radio fra før kjøpte seg et apparat. Radioen ble samlingspunktet i norske hjem og som vi i dag samler oss rundt fjernsynsapparatet samlet seg man da rundt radiokabinettet som tronte i stua.
50-tallet ble radioens gullalder i Norge. Nyheter og værmelding, underholdning og sport. Alt ble formidlet via radioen. Da radiokrimmen gikk på lufta var gatene tomme.
Kveldsnyhetene i radioen var som dagens Dagsrevy. Tidssignalet var privates og offentliges kronometer. Radioen brakte nyheter og meldinger, radioen brakte folkeopplysning, og radioen brakte sport og underholdning.
Radiokabinettene tronte
Alf Prøysen trollbandt de minste via radioen.Utover på 50-tallet tronte radiokabinettene i norske stuer og samlet familiene rundt seg. Lørdagskveldene med show i Store Studio, mandagskveldene med Ønskekonserten.
Rolf Kirkvaag ble en folkehelt og sportsoverføringene klistret folk til apparatene. Alf Prøysen og Thorbjørn Egner kom og trollbandt de minste. Da Anne-Cath Vestly i 1954 fortalte at ”de små barna ligger i maven til moren sin” ble det storm!
Gjennom radioen kunne folk ta del i samtaler med folk i tømmerkojer og på fløteplasser, i hermetikkfabrikker og i fiskevær, på setre og i fiskeskøyter. Radioen samlet Kongeriket.
Samlet Norge
Hver eneste lørdagskveld benket familiene seg rundt radioen for å lytte til Leif Rustads runde sørlandsstemme da han ønsket velkommen til show i Store Studio. Hver mandag klokka 20.00 varslet Bojarenes inntogsmarsj om at Ønskekonserten var på lufta med hilsener og penger til Radiogavefondet med det formål å skaffe radiomottakere til alle.
og Rolf Kirkvaag utfoldet fra 1955 munnrapphet og evnen til å snakke med mennesker i ”Det spørs”. Og i 1957 lanserte Otto Nielsen ”Søndagsposten” med aktuelle innslag fra kulturlivet, dikt og viser. Julekvelden 1959 inviterte Erik Bye lytterne til å bygge ei ny redningsskøyte sammen. ”Skomvær II” ble en realitet i 1960, med et stort direktesendt sjømannsprogram fra verftshallen på Stord som ramme.
Vinterolympiaden i Oslo i 1952 ble en storsatning for NRK. Et tidtagningsur konstruert av Thor Ormestad gjorde det mulig for Halfdan Hegtun og Trond Kirkvaag å lese av korrekt tid direkte når skiløperne gikk i mål. Finn Amundsen fikk gleden av å referere Hjalmar Andersens tre gullmedalje-løp på Bislett.
NRK, radioen og Kringkastingen var blitt en viktig del av nordmenns hverdag.