Alle har hørt om Veronica Orderud og Kristin Kirkemo. Nå forteller den tredje søsteren om livet etter trippeldrapet.
I NRK-podkasten «Kraft» snakker lillesøsteren om det å tilhøre en familie som havnet midt i Norges største drapssak.
– Jeg var 19 år, og befant meg i leiligheten til min kjærestes bror, da jeg fikk beskjed om at jeg måtte se på nyhetene.
Slik fikk hun vite at tre personer var blitt funnet drept på Orderud gård. Dagen etter husker hun ingenting av.
Veronica Orderud og Søsteren Synøve Pedersen
Foto: Tore Meek / NTB scanpixEt liv før og etter
Synøve ble etter hvert avhørt i Orderud-saken, og ble blant annet spurt om juleselskapet som har fått mye oppmerksomhet i forbindelse med anskaffelse av våpen. Hun var julenissen den kvelden.
I hele sitt voksne liv har hun båret med seg Orderud-saken, som nær pårørende. Hun var uskyldig, men livet hennes raste sammen.
– Det er på en måte et liv før og etter 1999, sier hun.
Det er få som kjenner hennes historie. De kjenner til Veronica, Per og Kristin, men lite om Synøve og hvordan hun har måtte leve med Orderud-saken på utsiden.
– Veronica og Per og de har jo på en måte sittet innelåst og kanskje ikke fått så mye med seg av det som skjedde på utsiden da dette pågikk som verst, sier hun.
Valgte å bytte etternavn
Før trippeldrapene het hun Synøve Kirkemo. Frem til da hadde hun jobbet både innen helsesektoren og butikkfag. Etter at Orderud-saken ble kjent erfarte hun at det ikke var så lett å få jobb, jobbsøknadene og avslagene ble mange. En dag kom det en tilbakemelding som ble avgjørende for henne.
– Jeg fikk høre at de ikke kunne ha en ansatt med et så belastende etternavn som mitt, så da bestemte jeg meg for å endre det, sier hun.
Flyttet til Orderud
I desember 2012 skaffet hun seg to bikkjer og flyttet inn på Orderud gård. Det kom til etter at hun hadde vært sammen med sin mor og Veronica som da var ute på permisjon. Hun mistrivdes i Oslo hvor hun bodde da, og hadde det generelt kjipt det året. Veronica foreslo at hun kunne flytte ut til Orderud, for å få miljøforandring.
I nabohuset som ble leid ut, traff hun mannen som ble far til barna hennes. Nå bor hun ikke lengre på gården, men holder seg i området.
– Jeg har blitt her på Sørumsand, og her er det veldig fint, sier hun.
Depresjon og angst
Det å tilhøre en familie som fikk så mye oppmerksomhet førte til at hun forsøkte å flykte i fester og eksperimentering med narkotika i helgene i en periode.
Synøve Pedersen mener det er viktig med åpenhet rundt psykiske lidelser.
Foto: Privat– Med kokain følte jeg at jeg klarte alt, og ble litt verdensmester. Men baksiden var ikke så deilig, sier hun.
Rusen ble kuttet ut, og hun møtte virkeligheten uten den. Men det førte til at hun laget seg et skall, en fasade, for å ta imot alt som måtte dukke opp i livet.
– Det er derfor man får depresjoner og angst. Det ble veldig viktig for meg å ha kontroll på alt, sier hun.
Hun skulle ønske at livet ikke hadde blitt slik og tror ting kunne vært etter om hun hadde våget å være mer sårbar utad. Men sårbarheten hun har i seg, som hun kjenner på når hun er for seg selv, gjør at hun overlever.
– Ellers hadde jeg ikke sittet her i dag. Det har vært for vondt og tungt. Rettssaken, det å ikke ha søsknene mine, ikke ha den samme familien. Selv om familien var litt splittet fra før, så ble den bare enda mer splittet, sier hun.
