NRK Meny

Hvorfor DAB?

Hvorfor ikke bare beholde FM - gjerne kombinert med nettradio?

Kari Sørbø og Viggo Valle

Kari Sørbø og Viggo Valle er programledere på den heldigitale og svært populære kanalen NRK P1+. Kanalen er skredderskydd til NRKs godt voksne lyttere.

Foto: Julia Naglestad / NRK

Det er det flere grunner til vi går over til DAB, men den viktigste er kan oppsummeres slik: Mer innhold til flere.

Med DAB går Norge fra å ha 5 riksdekkende kanaler til 30! Digitaliseringen gjør det mulig å skreddersy innhold til ulike publikumsgrupper. Samtidig får NRKs kanaler endelig like god distribusjon i distriktene som i byene.

I tillegg gir DAB støyfri lyd, bedre mottak av signaler i bil og nye funksjoner som tekst og billedstrømmer på radioapparatet.

Digitaliseringen gjør at NRK kan oppfylle allmennkringkasteroppdraget bedre. Både radiobransjen og norske styresmakter mener at digitaliseringen, gjennom et mer mangfoldig radiotilbud, er viktig for at publikum fortsetter å oppleve det norske radiotilbudet som relevant også i fremtiden.

Norske myndigheter har alltid lagt til grunn at radiomediet før eller siden må digitaliseres. Det har altså ikke vært et spørsmål om Norge skal gå over til digital radio og ta kostnadene ved det, men når. Overgangen til digital radio ble vedtatt av Stortinget i 2011.

Hvorfor ikke fortsette på FM?

FM-nettet har ikke plass til flere kanaler, og deler av dagens FM-nett nærmer seg slutten av sin tekniske levetid. Skulle radioaktørene fortsette å sende på FM, ville det kreve omfattende investeringer til vedlikehold og oppgradering. Utviklingsmulighetene ville også være begrenset.

Hvorfor kan vi ikke ha både DAB og FM?

Norge er et land med utfordrende topografi. For å oppnå den dekningen man ønsker kreves det mange sendere.

NRKs DAB-sendernett som dekker 99,7 prosent av befolkningen består av over 900 sendere, og FM-sendernettet er minst like omfattende. Til sammenligning har Danmark to landsdekkende DAB-sendernettverk på henholdsvis 64 og 65 sendere.

Hvis FM og DAB skal distribueres side om side i Norge vil dette bli kostbart: Det betyr å bruke 200 millioner kroner ekstra i året på distribusjon, i stedet for på innhold til publikum.

Det er også en beredskapsrisiko å ha to parallelle nett over lengre tid. Det kompliserer feilrettingen, digitalovergangen drar ut i tid, og en liten del av publikum venter til det siste med å ta i bruk digitalradio.

Hvorfor ikke bare nettradio (strømming)?

For mange er nettradio et veldig godt alternativ for radio-lytting, men nettradio kan ikke bære landets radiosendinger alene. I Norge er det flere krav til radio:
1) Det skal være gratis å høre på
2) Du skal kunne høre på omtrent hvor som helst
3) Alle skal kunne høre på hva de vil samtidig.

Per i dag er det ikke nok kapasitet i mobilnettet til at alle kan lytte samtidig. Det er heller ikke alle som har tilgang til internett. DAB er kringkasting, akkurat som FM alltid har vært det. Det betyr at tilgjengelighet og kvalitet ikke påvirkes av hvor mange som lytter. Det koster heller ingenting å lytte til radio via DAB.

Det viser seg også at publikum foretrekker å lytte via et radioapparat.

Lyttertall per andre kvartal i 2016 viste at 19 % av de daglige radiolytterne i Norge benyttet en eller annen form for radiostrømming, mens 54 % av lytterne brukte DAB. I 2012 lå bruken av begge plattformene på rundt 15 % (TNS Gallup, Digitalradioundersøkelsen)