Koanda jobbet som elektriker fram til 2022, men kuttet jobben for å satse vektløfting på fulltid.
Det har resultert i EM-gull, VM-gull og nå OL-gull.
– Jeg føler meg som en gudinne, sa hun til NRK like etterpå.
Men godtgjørelsen for gullvinneren har ikke akkurat vært guddommelig. Etter gullet fikk hun spørsmål om hun nå kom til å bli elektriker igjen.
– Kanskje, jeg vet ikke. Jeg må kanskje selge gullmedaljen for å finansiere satsingen mot OL i 2028, men vi får se, sa Koanda ifølge OL-arrangøren.
Til NRK forteller Koanda at hun ikke akkurat lever luksuslivet som verdens sterkeste vektløfter.
– Vi har ikke hatt det enkelt. Norge er en liten vektløfternasjon og vi har et lite team, men det føles fantastisk å se at vi har vært kreative og jobba med alt vi har hatt, sier Koanda til NRK.
– Det har vært noen krevende år. Det har vært litt usikkerhet og egentlig ikke altfor mye ressurser, men vi har brukt bra ressursene vi har til rådighet. Vi har hatt et godt lag rundt henne, sier president i vektløfterforbundet Stian Grimseth.
Han forteller om en lynrask vei til verdenstoppen fra elektrikerjobb til OL-gull.
– Det er klart det er mye press òg, for ei som egentlig ikke har drevet med vektløfting, til at hun skal være med på NM, og plutselig er verdensmester. Det har gått veldig fort. De fleste utøverne får modnes litt over tiden, men det har hun ikke hatt tid til.
Prøvde seg på verdensrekord
Da alle konkurrentene var ferdigløftet, prøvde den norske vektløfteren å sette verdensrekord for å toppe maktdemonstrasjonen.
Det klarte hun ikke.
– Da trodde jeg at jeg lot gullet glippe, sier Koanda til NRK.
Det var første et par sekunder senere det gikk opp for henne hva som nettopp hadde skjedd.
– Jeg ville bare spørre trenerne om «hva blir plasseringen?», forteller Koanda.
Da fikk hun beskjed om at gullet allerede var i boks. Hun reagerte med vantro, tårer og hyl. TV-kamera hang på henne i mange minutter etter at hun fikk gullbeskjeden, og hun snakket til kamera, omfavnet støtteapparat, tok seg til hodet og lot tårene trille.
– Hva f...!? sa Koanda til TV-kameraene.
Så sier Stian Grimseth, president i vektløfterforbundet:
– Du har vunnet!
– Åh, herregud, svarer Koanda, før hun leverer et realt seiersbrøl:
– JAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAA!
– Jeg snudde meg mot trenerteamet og ikke fikk til det siste løftet, og så sier de at jeg har vunnet. Det var så mange følelser som sprakk. Jeg tenkte «ikke kødd med det nå, ikke kødd med meg», sier Koanda til NRK.
– Det var virkelig stort altså.
Resultater:
- Solfrid Koanda, Norge, 275 kilo
- Sara Ahmed, Egypt, 268 kilo
- Neisi Dajomes, Ecuador, 267 kilo
Ekstreme nerver
Under OL i Paris kunne du se nervene gi slipp allerede etter første løft. Mens flere av konkurrentene slet tungt med å få vektstanga over hodet, sto det norske håpet fjellstøtt med 117 kilo i armene.
Senere løftet hun 121 kilo, og tok hun sitt første jafs på vei mot gull.
I siste forsøk prøvde hun seg på 124 kilo, noe som ville vært olympisk rekord i rykk.
Dermed så resultatlisten slik ut etter rykk:
- Neisi Dajomes, Ecuador 122 kilo
- Solfrid Koanda, Norge 121 kilo
- Sara Ahmed, Egypt, 117 kilo
I støt startet hun sist av samtlige, og mens konkurrentene viste svakhetstegn sto Koanda støtt som et norsk fjell med 148 kilo.
Dajomes forsøkte å matche den norske gullvinneren, men kollapset i forsøket.
Senere løftet Koanda 154 kilo, mest av samtlige, og det holdt til et suverent OL-gull.
Oppdaget ved en tilfeldighet
Koanda klappet i hendene, knyttet neven, klemte det norske støtteapparatet og jublet seg hele veien inn på oppvarmingsrommet bak arenaen etter de vellykkede forsøkene.
At Koanda tar gull er ganske sensasjonelt, fire år etter at hun tilfeldigvis ble oppdaget.
Koanda drev med krysstrening, og fikk tips fra en trener om å starte med vektløfting. Et par dager senere kvalifiserte hun seg for NM, og deretter har det virkelig skutt fart.
– En ekstrem reise, oppsummerer Stian Grimseth.
Sist Norge tok OL-gull i vektløfting skjedde i 1972, da Leif Jenssen vant i klassen lett tungvekt i München.