Warholms beskjed til treneren etter OL-sølvet: – Han fortjener mer

Karsten Warholm (28) entret friidrettsbanen i Paris som regjerende olympisk mester på 400 meter hekk. Nå er det Rai Benjamin som kan smykke seg med den tittelen.

Ifølge trener Leif Alnes gjorde eleven en grov feil på hekk ni. Og Warholm sier seg enig.

– Det kostet meg selvfølgelig gullet, sier han til Max og utdyper videre overfor NRK:

– Det er egentlig der løpet blir avgjort, og da får man bare smile for sølv. Jeg får det litt når jeg skal inn på hekk ni, og kommer ut av rytmen der. Man har egentlig ikke råd til slike feil i OL, sier sølvvinneren.

– Deppefrist på to timer

– Det var et fantastisk løp av Rai. Han løper relativt perfekt igjen. Karsten gjør noen feil, og sånn er det noen ganger, sier trener Leif Olav Alnes til NRK.

Både Warholm og Alnes legger ikke skjul på at de reiste til Paris med gull som mål.

– Man må være fornøyd med å ta medalje også, det er ikke en selvfølge det heller. Vi setter alltid målene høyt. Jeg og Leif har hatt for vane å ta gull, sier Warholm.

– Hva gjør dette med motivasjonen?

– Jeg vet at jeg kan bedre. Så sånn sett er det litt skuffelse i forhold til ambisjonsnivået.

– Han fortjener mer

Warholm og Alnes er nærmest uadskillelige året gjennom. De tilbringer utallige timer på treningsbanen sammen, med en drøm om å vinne de helt store titlene. Det tid, krefter og dedikasjon.

Etter sølvet var Warholm redd han hadde skuffet Alnes.

– Han fortjener mer, det syns jeg faktisk. Jeg kjenner minst like mye på det som for min egen del. Jeg skal gå ut der og levere. Leif er et geni, og han legger opp til at dette skal gå så bra. Og så klarer jeg ikke helt å ta det ut, det ligger selvfølgelig på meg.

– Føler du at han har gjort jobben sin hundre prosent og at du ikke har klart det samme?

– Jeg må innrømme det, samtidig som jeg vet at han backer meg alltid. Vi er jo på en måte et team, og jeg ønsker alltid å levere for teamet. Vi har lagt inn innsats for en gullmedalje, men det er disse øyeblikkene man må levere. Det blir sikkert en evaluering på hvordan man kan ta gull neste gang, men det er en del av reisen, sier Warholm.

– Med den historikken han har i ryggen, så synes jeg han har lov til å være skuffet over å være nummer to. Jeg synes ikke så mange andre burde bli det, sier Alnes.

Iuel tar på seg oppgaven med å oppmuntre Warholm.

– Det er en deppefrist på to timer. Jeg vet ikke om den blir doblet hvis det er et OL. Det må vi høre med sjefen om, men det er selvfølgelig lov å deppe, men jeg vil jo si at et OL-sølv er ekstremt bra uansett, sier hun.

Avgjort på oppløpet

Warholm har gjort råskap og vilje til et varemerke, og banket seg i kjent stil på kassa før start. Deretter stormet 28-åringen ut av blokkene – klar til å forsvare bragden fra Tokyo for tre år siden.

Det gikk lynraskt fra start, og rundt 80 000 publikummere heiet frem Warholm og co. Størst spenning var det knyttet til duellen mot Benjamin fra USA.

De to rivalene fulgte hverandre som skygger over de åtte første hekkene, og alt var klart for en avgjørelse på oppløpet.

Der var Benjamin helt overlegen og vant til slutt med stor margin. Vinnertiden ble 46,46, Warholm kom i mål på 47,06. Brasilianske Alison dos Santos tok bronsen.

– For en gangs skyld får ikke Warholm fram sin beste prestasjon i et mesterskap, sa NRKs kommentator Jann Post.

– Jeg trodde verdensrekorden var i fare når jeg så avstanden ned til Warholm i en sånn finale.

Sunnmøringen mistet kanskje gullet, men den historiske verdensrekorden på 45,94 fra OL i Tokyo består.

Før OL-finalen i Paris hadde Warholm og Benjamin møttes til duell åtte ganger tidligere. Fem ganger med nordmannen som seiersherre, tre ganger med Benjamin.

Amerikaneren tok seg ikke tid til å stoppe hos NRK i pressesonen.

– Jeg må løpe for å gjøre meg klar til stafett, jeg stopper i morgen, lovet gullgutten.

Løp for historiebøkene

OL-finalen i Tokyo for tre år siden er blitt kalt «tidenes beste løp» – uansett distanse. For sjelden presterer så mange, så godt i samme konkurranse:

Warholm spurtet inn til ny verdensrekord (45,94), Benjamin leverte tidenes nest raskeste løp (46.17), mens bronsevinner dos Santos brøt den magiske 47-grensen for første gang i karrieren.

Nordmannen rev i stykker trikoten av ren glede og forbauselse, mens Benjamin sto sjokkert ved siden: «Hvordan var det mulig å ikke vinne på den tiden?».

– Det beste løpet i OL-historien, konstaterte amerikaneren på pressekonferansen i etterkant.

Denne gangen var det Benjamin som gikk til topps.