Hopp til innhold

100 millioner tatt av vinden

Vindkraftbransjen har brukt minst 100 millioner kroner på prosjekter det ikke blir noe av. Norges Naturvernforbund mener bransjen har ødelagt for seg selv.

Vindmøller

CO₂ i atmosfæren
425,4 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima
Agnar Aas, Vassdrags- og energidirektør

De mange vindkraftprosjektene har skapt unødvendig mye bry lokalt, mener Vassdrags- og energidirektør Agnar Aas.

Foto: Bo Mathisen
Lars Haltbrekken

Vindkraftbransjen har ødelagt for seg selv, mener leder Lars Haltbrekken i Naturvernforbundet.

Foto: Audun Garberg

Det ikke er plass til strøm fra mer enn 2500 vindmøller i det norske strømnettet.

Likevel ønsker vindkraftbransjen å sette opp nesten tre ganger så mange vindmøller.

Det har skapt unødvendig mye bråk lokalt, sier direktør Agnar Aas i Vassdrags- og energidirektoratet.

- Det er klart at når de fremmer dobbelt så mange prosjekter som det er plass til, har det skapt unødvendig engstelse og konflikt, sier Aas.

- Har satt vindkraft i vanry

Begrensa kapasitet på strømnettet gjør at det ikke er noen vits i å bygge flere enn 2500 vindmøller her til lands. Det kom fram under Vindkraftkonferansen som nå arrangeres på Stiklestad.

Dermed er det liten fare for at kystlinjen blir dekket av store vindmølleparker, slik motstanderne har fryktet.

- Dette har bidratt til å sette vindkraftbransjen i vanry, mener leder i Norges Naturvernforbund, Lars Haltbrekken.

Han mener vindkraftbransjen har ødelagt for seg selv med å fremme så mange prosjekter.

- Jeg tror at vindkraftbransjen har skapt unødig mye konflikt ved å fremme en rekke prosjekter langs hele kysten. Jeg tror konfliktnivået kunne vært betydelig lavere dersom de hadde satset på de prosjektene som har minst konflikter med urørte naturområder, sier leder

Har kastet vekk 100 millioner

Opptil tre fjerdedeler av de som har søkt konsesjon kan regne med avslag, og vindkraftbransjen har dermed kastet vekk minst 100 millioner kroner på søknader.

Å fremme en søknad er nemlig en kostbar affære. Det koster vanligvis mellom tre og sju millioner per søknad. For tida ligger det inne 32 søknader som har effekt på mer enn 10 mw. Dersom snittkostnaden per søknad anslås forsiktig til fire millioner per søknad, så ligger det nå inne søknader for mer enn 128 millioner kroner. Opp til tre fjerdedeler kan regne med å få avslag. Dermed er over 100 millioner kastet rett ut av vinduet. Og mange flere står i kø for å søke.

Ett av selskapene som har planer for over dobbelt så mye vindkraft som de regner med å få realisert er Statkraft Agder Energi Vind, som etter den nylige sammenslåingen er Norges desidert største vindkraftselskap.

Bernt Blindheim i Agder Energi er ikke overrasket over at så få prosjekter lar seg gjennomføre.

- Det er vi inneforstått med. Det har alltid ligget i kortene at ikke alle prosjektene vil få tillatelse.

- Myndighetene må følge opp

Øystein Schmidt Galaaen i vindkraftforeninga Norwea mener at myndighetene til nå har vært alt for uklare på hva de vil.

- Det kan være noe i at vindkraftbransjen har gjort det vanskelig for seg selv. Men samtidig må man ha forståelse for at når aktører vil bygge ut fornybar energi, må konsesjonssystemet følge opp.

Nå lover statssekretær Geir Pollestad i Olje - og energidepartementet bot og bedring.

- Vi er opptatt av å se på muligheter for å tidlig sile ut de prosjektene som ikke har livets rett, slik at vi kan bruke tiden og ressursene som har en reell mulighet for å bli realisert.