Bankene gir blaffen i lånereglene – nå kan de bli tvunget i kne

Ord som «usolidarisk» og «klasseskilleskapende» har haglet mot Finanstilsynet etter at det onsdag ble kjent at de vil øke egenpitalkravet ved boliglån fra 10 til 15 prosent av kjøpesummen. Men særlig store konsekvenser trenger det ikke få.

Ifølge Finanstilsynets egen statistikk, hadde mer enn 34 prosent av boliglånskundene i 2010 mer enn 90 prosent av kjøpesummen i gjeld. Selv om gjeldende retningslinjer tilsier at man minst skal ha 10 prosent av boligens markedsverdi i egenkapital.

Nå kan bankene vente seg mer enn skjerpede krav de i praksis kan velge å overse.

– Sklir ut etter noen uker

I et brev ber Finanstilsynet nå Finansdepartementet endre tilsynsloven. Mål: Å gripe inn overfor banker som ikke overholder forsvarlig utlånspraksis, for å bidra til å forhindre at en boligboble vokser seg stor – og sprekker. Så strengt har det ikke vært siden jappetiden.

• HELE BREVET: Les forslaget her

– Vi er bekymret for at det skal bli et sammenbrudd i finansmarkedet, og skape en situasjon hvor boligprisnivået skaper finansiell uro og ustabilitet, sier finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen, som under presentasjonen onsdag understreket at det vil være en hjemmel for helt ekstraordinære situasjoner.

Finansnæringens Fellesorganisajon (FNO) betegner den potensielle lovendringen som ris bak speilet til banker som ikke følger reglene, men vil ikke kalle det en mistillitserklæring.

– Det er viktig å understreke at bankene følger retningslinjene, selv om det er forbedringspotensiale for noen. Retningslinjene er ikke i dag nedfelt i noe regelverk, og 90 prosent er ingen absoluttgrense, sier kommunikasjonsdirektør Leif Osland i FNO til NRK.no.

• REDKORDTALL: 250.000 har fem ganger mer gjeld enn lønn

Sjeføkonom Steinar Juel i Nordea mener retningslinjene fra Finanstilsynet i praksis har lite betydning. Skal det bli en reell situasjon der kundene må vise til 15 prosent egenkapital for å få lån, er en lovending trolig eneste veien å gå.

– Det er ofte slik at de virker noen måneder, så sklir det ut. Bankene konkurrerer seg i mellom om lånekundene. Hvis den ene banken ikke følger retningslinjene, blir det fort slik at den andre ikke gjør det heller, sier Juel til NRK.no.

– Snor seg unna

Finanstilsynet sier ikke noe om hvordan man eventuelt skal gripe inn overfor bankene.

– Det må i alle fall være en reaksjon som svir, ellers har det jo ingen hensikt. For eksempel kan man gå hen og kreve mer egenkapital fra bankene selv, skisserer han.

Under jappetiden på 1980-tallet ble bankene satt under utlånsregulering, som var langt strengere enn det vi eventuelt vil se nå. Men på midten av 19080-tallet ble dette avskaffet, blant annet fordi man så at bankene fant andre veier å omgå regelverket på. Kundene oppsøkte dessuten andre arenaer for å låne penger enn bankene. Det kan skje igjen.

• LES OGSÅ: Boliglånet kan bli dyrere uansett

– Det var en viktig årsak til at dette ble avskaffet. Hvis Finanstilsynet får en lovhjemmel nå, vil det kunne ha en betydelig effekt på utlånene. Men erfaringsmessig vil kunder etter hvert finne låneformer som i noen grad omgår omreguleringene, sier økonomiprofessor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo til NRK.no.

– Har bankene gått av hengslene med utlånspraksisen, siden de nå møter disse kravene til økt egenkapital og kan bli regulert ved en potensiell lovendring?

- Jeg vil ikke si det, det er vanskelig å fastsette riktig nivå for hvor mye egenkapital en boliglånskunde bør ha. Men det har historisk vært små tap på boliglån, også under bankkrisen. Jeg er derfor i tvil om det er nødvendig å stramme inn på denne måten.

Gjeldsofferalliansen jubler

Til tross for at det har vært lite tap på boliglån, syns ikke Holden det er et paradoks at bankene nå risikerer å bli grepet inn overfor.

– Hvis Finanstilsynet mener de retningslinjene de setter ikke blir fulgt, er det jo forståelig at man ønsker sterkere kontroll, en posisjon der de i større grad kan tvinge bankene.

• SAMLESIDE: Les flere saker om situasjonen på boligmarkedet her

– Men dette er et sterkt virkemiddel?

– Det er det, jeg vet ikke om man har hatt et så sterkt virkemiddel mot bankene i senere tid.

Gjeldsofferalliansen ønsker en lovendring hjertelig velkommen.

– Bankbransjen trenger skarpt lut nå, og dette har vi etterlyst. I fjor ble vi glad da bankbransjen selv kom med rundskrivet hvor regelen om lån kun opp mot tre ganger inntekt sto på papiret. Så hører vi at det lånes fem ganger inntekten. Det er helt klart at det har vært for lite sanksjonsmidler overfor bankene, som har lånt ut for mye, sier leder Bengt Scheldt til NRK.no.

• LES OGSÅ: Bygger 40 prosent flere boliger

Han vedgår at kritikerne, som mener strengere utlånskrav vil skape klasseskille på boligmarkedet, har et poeng. Men den prisen er han villig til å betale.

– Bankene villeder mange unge mennesker. Dessuten verken er eller skal det være, en menneskerett å eie egen bolig, mener han.