Lovutkastet er ferdig og skal legges frem for regjeringen i Bagdad i neste uke.
Interessen blant internasjonale oljeselskaper er stor. Landet har verdens tredje største oljereserver.
Men borgerkrigen har gjort at de fleste er noe avventende.
Nye og gamle kontrakter
I det nye utkastet blir det foreslått at en føderal komite, ledet av statsministeren, skal vurdere fremtidige kontrakter, gjennomgå kontrakter som allerede er signert av den kurdiske regionale regjeringen og kontrakter fra Saddam Husseins tid.
Det skal dannes et nytt nasjonal irakisk oljeselskap som skal produsere og eksportere olje.
Det skal forsøkes utviklet mer oljeindustri, også i de av regionene som ikke har det i dag, og oljeinntektene skal fordeles slik at de selvstyrte regionene som ikke har oljeproduksjon, også blir tilgodesett.
Dette for å forsøke å demme opp for eksplosive konflikter blant Iraks etniske folkerupper.
Nord og sør
De største oljefeltene ligger nord og sør i landet.
I komiteen som har lagt frem sitt enstemmige lovforslag sitter høyere nasjonale og regionale ledere. De har arbeidet lenge og forkastet det ene utkastet etter det andre.
Komiteens egen tidsfrist var opprinnelig desember 2006. Lovutkastet skal først legges fram for regjeringen, deretter nasjonalforsamlingen.
Det norske oljeselskap (DNO) er det eneste norske oljeselskapet som foreløpig er inne i Irak. De har kontrakt med den kurdiske regionregjeringen, og har funnet olje på sitt felt.
Olje lenge
Olje ble oppdaget i Irak i 1927, mens det var et britisk mandatområde. Et tyrkiskeid selskap som het Iraq Petroleum Company sikret seg det meste av rettighetene.
Landet var sammen med Irak, Kuwait, Saudi-Arabia og Venezuela grunnleggerne av Opec i september1960.
I 1972 ble Iraq Petroleum Company nasjonalisert og omgjort til Iraq National Oil Company. I 1975 fulgte nasjonalisering av alle utenlandske interesser.
Oljesektoren har siden 1950-årene dominert økonomien. Fra 1970-tallet ble den selve bærebjelken, og oljeinntekter stod for rundt 95 prosent av eksportinntektene.
Før krigen mot Iran, fra 1980 til 1988, var landet blitt verdens andre største oljeeksportør.
Under krigen ble store deler av oljeinfrastrukturen ødelagt.
Gjenoppbyggingen ble vanskeliggjort av lave oljepriser og derav statsinntekter, og Saddam Hussein beskyldte Kuwait for å bidra til å senke prisene gjennom overproduksjon. Dette, og tilgangen til mer olje, blir ansett som et sentralt motiv for okkupasjonen av nabolandet i 1990.
Krigen gjorde vondt verre og de mange årene med internasjonale økonomiske sanksjoner hemmet gjenoppbygging og modernisering.
Nå satser de altså på en ny start.
