– Vi står i dag overfor den største utfordringen unionen vår noensinne har hatt, sa Barroso da han onsdag holdt sin årlige tale til EU-parlamentet.
EU-kommisjonens president la deretter fram flere forslag, det mest omstridte innføring av skatt på finanstransaksjoner.
Han viste til at EU-landene kom finanssektoren til unnsetning da finanskrisen rammet i 2008, ved å gi lån og garantier på 4.600 milliarder euro.
- Les også:
- Les også:
- Les også:
– På tide
– Det er på tide at finanssektoren yter noe tilbake til samfunnet, sa Barroso.
Flere EU-land, med Storbritannia i spissen, er sterke motstandere av å innføre skatt på finanstransaksjoner, og det samme er USA.
Både Tysklands statsminister Angela Merkel og Frankrikes president Nicolas Sarkozy er derimot åpne for å innføre en slik skatt, som anslås å kunne innbringe mellom 30 og 50 milliarder kroner i året.
Dersom EU-parlamentet gir grønt lys, vil skatten tidligst kunne innføres i 2014.
Fellesgjeld
Barroso tok onsdag også til orde for å utstede såkalte euroobligasjoner, noe som vil innebære at eurolandene i fellesskap tar ansvar for gjelden de tar opp.
– Straks eurosonen er fullt utstyrt med de instrumenter som er nødvendig for å sikre integrasjon og disiplin, vil fellesgjeld bli sett på som et naturlig og nyttig tiltak for oss alle, sa Barroso.
– Hellas fortsatt euroland
EU-kommisjonens president forsikrer samtidig at Hellas vil bli værende i eurosonen, men han understreket samtidig at grekerne må holde løftene de har gitt om å gjennomføre grunnleggende reformer.
– Hellas er og vil bli værende et medlem av euroområdet, sa Barroso.
– Men Hellas må oppfylle sine forpliktelser, helt og fullt og i tide, understreket han.
– De andre medlemmene av euroområdet har på sin side lovet å støtte Hellas og hverandre, la han til.