I et foredrag i regi av Centre for Monetary Economics (CME) hos Nordea mandag, sa sentralbanksjef Svein Gjedrem at norske banker har blitt for passive.
I stedet for å låne ut penger seg i mellom, velger for mange å plassere pengene på konto i Norges Bank, mener sentralbanksjefen.
- Det kan se ut til at bankene har vent seg til å handle direkte med sentralbanken i stedet for å omfordele likviditet seg i mellom, sier Gjedrem.
Norske Banker kan plassere overskuddslikviditet på konto i Norges Bank, og få en rente på pengene de setter inn på konto lik styringsrenta, som for tiden er 2 prosent.
For bankene er dette en risikofri plassering, mens det er forbundet med risiko å låne ut penger til andre banker, privatpersoner eller bedrifter.
LES OGSÅ:
LES OGSÅ:
Vil gjøre innskudd i sentralbanken mindre gunstig
Gjedrems hodepine er at pengemarkedet ikke fungerer godt nok, når for mange banker velger å sette pengene på bok i sentralbanken, i stedet for å låne dem videre.
- Vi trenger derfor nå å sette en klarere grense mellom sentralbankens rolle som långiver i siste instans (lender of last resort) og oppgjørsbank på den ene siden, og markedets rolle, sier Gjedrem.
Derfor arbeider Norges Bank nå med nye regler, som vil gjøre det dyrere for bankene å sette penger inn på konto i Norges Bank, i stedet for å låne ut penger i markedet.
Målet er å få økt aktivitet i pengemarkedet og mindre etterspørsel etter sentralbankens reserver.
LES OGSÅ:
- Svakhet at sparebankene ikke er med
Men det er også svakheter i hvordan rentesettingen foregår i bankenes eget pengemarked, NIBOR, mener Norges Bank.
NIBOR (Norwegian InterBank Offered Rate) forteller hva bankene må betale for lån seg i mellom for en bestemt periode, eksempelvis 3 måneder. Dette er et viktig grunnlag for hvilken rente privatpersoner og bedrifter må betale når de låner penger i banken.
I dag settes pengemarkedsrenta ut fra rentevilkår hos DnB NOR, Swedbank, Handelsbanken, Fokus Bank og SEB, i følge informasjonsavdelingen i Norges Bank.
Det er en svakhet at landets store sparebanker ikke er med i denne rentefastsettelsen, mener sentralbanken. Sparebank1 SR-bank, Sparebank1 SMN og Sparebanken Vest er alle blant landets ti største banker, viser tall fra Finansnæringens Hovedorganisasjon.
Sentralbanksjef Svein Gjedrem varsler nå at Norges Bank vil ta initiativet til å endre sammensetningen.
Målet er at både store norske sparebanker og internasjonale banker skal kunne inkluderes, når nivået på pengemarkedsrenta fastsettes klokka 12 hver virkedag i den såkalte "rentefixingen".