NRK Meny
Normal

– Det er nok mer stas å klippe snorer enn å bevilge til forskning

Norges fremste transportforskere fortviler over at midlene til forskning er halvert i forhold til investeringene til vei- og kollektivtrafikk.

Norges fremste transportforskere fortviler over at midlene til forskning er halvert i forhold til investeringene til vei- og kollektivtrafikk.

Daværende samferdselsminister Liv Signe Navarsete (Sp) erklærer Fatlaberg-tunnelen i Sogn og Fjordane for åpnet den 19. desember 2008. Ifølge TØI bør politikerne bli like glade i å gi penger til transportforsking som de er i å klippe snorer.

Kjell Werner Johansen

VIL HA MER PENGER: Kjell Werner Johansen, assisterende direktør ved TØI, vil ha mer midler til transportforsking.

Foto: Linda Reinholdtsen / NRK

Regjeringa skryter ofte av det de kaller rekordinvesteringer innen samferdsel. Men ifølge Transportøkonomisk institutt (TØI) er de ikke like flinke til å finne ut om pengene de bruker på vei, bruer, tunneler og kollektivtransport faktisk får den effekten de ønsker.

– Forskning gir liten grunn til å klippe snorer, men nye veier og kollektivsatsinger gir positiv oppmerksomhet til politikerne, sier assisterende direktør i TØI, Kjell Werner Johansen, som svar på hvorfor han tror det er slik.

– Kan virke som et stort sløseri

De tre siste årene har midlene samferdselsdepartementet bruker på transportforskning falt med 30 prosent, viser tall fra TØI. I samme periode har det samlede samferdselsbudsjettet økt like mye.

Mandag fortalte NRK at dyre fastlandsforbindelser ikke stagger fraflyttingen fra utkantøyer i Nord-Norge. De siste 30 årene er det i alt brukt over fire milliarder kroner på bruer og tunneler til øyer der folketallet har gått ned også etter fastlandsforbindelsen.

– Det kan virke som et stort sløseri, men vi vet ikke hvordan det hadde gått med disse øyene dersom de ikke hadde fått bru eller tunnel. Det kan jo være at de da hadde vært helt fraflyttet i dag, sier Johansen.

Se hva som har skjedd med folketallet etter at fastlandsforbindelsene ble bygget:

Beklager, vi kunne ikke vise innholdet.
Se «kart - fastlandsforbindelser» i nytt vindu

Han forteller at TØI-forskere og andre har sett på effektene av enkeltstående prosjekter. Deres forskning tyder på at bru og tunnel i seg selv ikke er nok til å holde på innbyggerne.

– Det ser ut som om det tegner seg et tydelig bilde av at befolkningsgrunnlaget må han en viss størrelse, og det må være grunnlag for vekst for næringslivet, sier Johansen.

– Skulle gjerne forsket mer på det

Han trekker fram øyene Hitra og Frøya i Sør-Trøndelag og enkelte øysamfunn på Mørekysten som eksempler på at fastlandsforbindelse har ført til flere innbyggere og økonomisk vekst.

– Dette er områder hvor man har noen tusen innbyggere og et sterkt næringsliv, sier Johansen.

– Finnes det noen nedre grense på innbyggertall for at ei bru skal lønne seg?

– Det er ingen eksakt nedre grense, og det finnes små samfunn på Mørekysten der fastlandsforbindelser har hatt stor effekt. Dette kunne det vært interessant å studere nærmere, sier forskeren.

Johansen mener myndighetene altfor sjelden bevilger penger som gjør det mulig å forske systematisk på de langsiktige konsekvensene av større samferdselsprosjekter.

– Og det er et tankekors i en tid hvor investeringsiveren i samferdsel er større enn noen sinne, sier han.

Stor usikkerhet

Marit Arnstad

STOR STAS: Samferdselsminister Marit Arnstad åpnet den nye firefelts veien i Stjørdal i fjor vinter.

Foto: Mette Moslet Kjesbu/NRK

I et notat fra TØI kommer det fram at det er knyttet stor usikkerhet til i hvilken grad bedre veiforbindelser fører til mer lønnsomhet for næringslivet.

«Sammenhengen mellom samferdsel og økonomisk utvikling er usikker og svakt dokumentert,» skriver instituttet.

– Jeg mener at man burde bruke mer penger på å finne ut hvordan samferdselsprosjektene virker, så kunne vi ha fått mer ut av de pengene vi investerer, sier Johansen.

Arnstad: Vanskelig å vite effekt på forhånd

I Politisk Kvarter på NRK P2 tirsdag morgen sa samferdselsminister Marit Arnstad at samferdselspolitikk «handler om å dekke transportbehov over hele landet».

Sp-ministeren sa også at begrepet «samfunnsøkonomisk lønnsomhet» ikke favner helheten i politikken.

– Det er ikke et godt nok verktøy, man må også se mer helhetlig på det, sa Arnstad. Hun understreker at det er en verdi i seg selv at over 300.000 nordmenn har fått bru eller tunnel til fastlandet de siste 30 årene.

– I dag er det to ting som er viktig for staten når vi ser på fergefrie forbindelser. Det ene er gjennomgangstrafikken og det andre er det at man utvikler gode bo- og arbeidsregioner.

På direkte spørsmål om regjeringa har en systematisk kartlegging for å se hva som fungerer og hva som ikke fungerer med tanke på framtidige prosjekter, svarte Arnstad:

– Jeg tror at det vil være svært vanskelig på forhånd å si at denne brua kan vi ikke bygge fordi vi forventer negativ befolkningsutvikling, eller den brua må vi bygge fordi der blir befolkningsutviklingen positiv. Det vil være vanskelig å være så skjematisk.