Storbankene DnB Nor og Nordea la i dag frem sine analyser om den økonomiske utviklingen for norsk og internasjonal økonomi i de kommende to årene.
Og mens bankene er rykende uenige om temaer som nivået på oljeprisen og den økonomiske veksten i Kina, er de helt enige i en ting - at norske husholdninger kommer til å bruke langt mer penger på forbruk i år enn i fjor.
- Folk kommer til å ha mer i lommeboka i år enn i fjor. Samtidig føler mange at de har nok penger i banken og er tryggere på å beholde jobben, sier sjeføkonom Steinar Juel i Nordea til NRK.
LES:
LES:
Privat forbruk vil drive veksten
Mens forbruksveksten i fjor i praksis var null, venter begge bankene at folk flest vil øke forbruket kraftig inneværende år - med fire prosent.
Seniorøkonom Kyrre Aamdal i DnB Nor sier at det på mange måter blir bra å være nordmann i 2010.
- Renteutgiftene til folk flest vil være på et lavt nivå gjennom 2010, og det vil vi se utslag i i både boligpriser og privat forbruk, sier Aamdal.
Heldige Norge
I sin rapport beskriver Juel Norge som et land som er i en enestående situasjon, fordi arbeidsledigheten har økt lite og fallet i norsk produksjon har vært beskjedent.
- Norge vil fortsatt være i en heldig situasjon, men internasjonalt er det fortsatt en masse problemer som gjenstår, sier Juel
Han tenker først og fremst på de alvorlige gjeldsproblemene mange land er kommet opp i, som fører til at de må betale høye renter på egen statsgjeld.
- Sårbare for renteøkninger
Ved utgangen av 2010 tror Nordea at styringsrenten fra Norges Bank vil være 2,5 prosent etter en renteheving på vårparten og to til i høst.
Økonomene i DnB Nor tror på sin side at sentralbanksjef Svein Gjedrem kun vil sette opp renten to ganger i løpet av året - til 2,25 prosent.
Hovedårsaken er lave internasjonale renter.
Seniorøkonom Kyrre Aamdal i DnB Nor sier til NRK det meste ser bra ut for husholdningene i 2010, men at ubalanser i økonomien skaper usikkerhet.
- Husholdningene har nå i gjennomsnitt mye gjeld, og er derfor sårbare for renteøkninger. Og renteøkningene kommer, før eller siden, sier Aamdal.