Uføre kan få 30.000 mer enn de som jobber

Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund er bekymret for at folketrygden kan bli for god for uføre, og at flere derfor vil søke uføretrygd. De ønsker å stramme inn ordningen før den trår i kraft.

– Vi er jo redd for at det skal bli flere uføre hvis uførepensjonen blir så god at man kan «velge» det i stedet for å fortsette å jobbe, sier leder YS-leder Tore Kvalheim.

– Vi frykter at pensjonsgapet, altså avstanden mellom det de som går som ufør og det en alderspensjonist på 67 år får i pensjon, vil være for stort i den uføres favør, sier Kvalheim.

Skulle få flere i arbeid

Pensjonsreformen skulle få flere til å jobbe mer. Men dersom uføre får over 30.000 kroner mer i pensjon fra folketrygden enn den som har en vanlig inntekt, frykter YS-lederen at flere skal søke om uføretrygd.

– Det er jo medisinske årsaker som skal betinge om man er arbeidsufør eller ikke. Men vi vet av erfaring at det bli et press mot de ordningene som er best økonomisk. Det viser også forskningen, sier Kvalheim.

YS har regnet på folketrygden til uføre og arbeidsføre for Stortingets arbeids- og sosialkomite. Nye tall viser at en ufør kan ende opp med over 30.000 mer i året enn en som jobber frem til oppnådd alderspensjon.

• LES: Nordland vil pensjonere seg før Troms
• LES: Taper på å jobbe etter fylte 67 år
• LES: Ap vil la deg jobbe til du blir 75 år gammel

Sikkerhetsnett

Leder for Akademikerne, Knut Aarbakke, avviser at den nye pensjonsreformen er problematisk. Han er for en bedre uførepensjon.

– Nå er det slik at vi skal lage et sikkerhetsnett som gjør at de som ikke lenger kan jobbe og som blir uføre må ha en anstendig lønn å leve av, sier Aarbrekke

Innvendingen er at de fleste ikke blir uføre, i alle fall ikke frivillig, hevder Akademikernes leder.

– Så ser jeg at det kan se litt rart ut at du skal tjene på å bli ufør. Men man ønsker jo ikke å bli ufør, man ønsker å være arbeidsfør og å være en del av det vanlige samfunnet og det vanlige arbeidslivet. Det å bli ufør er en ganske stigmatiserende. Så jeg tror at vi som samfunn har råd til å betale de 30.000 kronene, sier Aarbakke.

• LES: Nordea-sjef kan få 100 millioner kroner på dagen i pensjon
• LES: - Kvinner med barn bør jobbe redusert

Reduseres

En mulig endring i prinsippet for delingstall for beregning av alderspensjonen for uføreordningen, som alternativ til fast bruk av delingstallet ved 67 år, kan være en teknisk tilnærming.

Ved for eksempel å benytte delingstallet fra 65 år i stedet for 67 år, vil pensjonsgapet reduseres fra 30 951 kroner til 17 208 kroner i typeeksemplet under for en inntekt på 4,5G for dem som kun har alderspensjonen fra folketrygden. For personer med AFP vil de i de fleste tilfeller ikke oppstå noe pensjonsgap, bortsett ved uttak ved 62 år.