Uføre kan få 30.000 mer enn de som jobber

Den nye folketrygden kan gi 30.000 kroner mer i lommeboken til en uføretrygdet enn til den som jobber for pensjonen sin.

Ufør

Folketrygden kan bli for god for uføre, mener YS, som vil stramme inn ordningen før den trår i kraft.

Foto: NRK

Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund er bekymret for at folketrygden kan bli for god for uføre, og at flere derfor vil søke uføretrygd. De ønsker å stramme inn ordningen før den trår i kraft.

Tore Kvalheim

YS-leder Tore Kvalheim frykter pensjonsgapet skal bli for stort.

Foto: Marit Grut / NRK

– Vi er jo redd for at det skal bli flere uføre hvis uførepensjonen blir så god at man kan «velge» det i stedet for å fortsette å jobbe, sier leder YS-leder Tore Kvalheim.

– Vi frykter at pensjonsgapet, altså avstanden mellom det de som går som ufør og det en alderspensjonist på 67 år får i pensjon, vil være for stort i den uføres favør, sier Kvalheim.

Skulle få flere i arbeid

Pensjonsreformen skulle få flere til å jobbe mer. Men dersom uføre får over 30.000 kroner mer i pensjon fra folketrygden enn den som har en vanlig inntekt, frykter YS-lederen at flere skal søke om uføretrygd.

– Det er jo medisinske årsaker som skal betinge om man er arbeidsufør eller ikke. Men vi vet av erfaring at det bli et press mot de ordningene som er best økonomisk. Det viser også forskningen, sier Kvalheim.

YS har regnet på folketrygden til uføre og arbeidsføre for Stortingets arbeids- og sosialkomite. Nye tall viser at en ufør kan ende opp med over 30.000 mer i året enn en som jobber frem til oppnådd alderspensjon.

Knut Aarbakke

Akademikerne-leder Knut Aarbakke ønsker seg en enda bedre uførepensjon.

Foto: Marit Grut / NRK

Sikkerhetsnett

Leder for Akademikerne, Knut Aarbakke, avviser at den nye pensjonsreformen er problematisk. Han er for en bedre uførepensjon.

– Nå er det slik at vi skal lage et sikkerhetsnett som gjør at de som ikke lenger kan jobbe og som blir uføre må ha en anstendig lønn å leve av, sier Aarbrekke

Innvendingen er at de fleste ikke blir uføre, i alle fall ikke frivillig, hevder Akademikernes leder.

– Så ser jeg at det kan se litt rart ut at du skal tjene på å bli ufør. Men man ønsker jo ikke å bli ufør, man ønsker å være arbeidsfør og å være en del av det vanlige samfunnet og det vanlige arbeidslivet. Det å bli ufør er en ganske stigmatiserende. Så jeg tror at vi som samfunn har råd til å betale de 30.000 kronene, sier Aarbakke.

Alderspensjon og uføretrygd i ny folketrygd

Uttak av alderspensjon/AFP for yrkesaktive

62 år

63 år

64 år

65 år

66 år

Delingstall

20,05

19,24

18,43

17,63

16,82

Inntekt i G: 4,5 / kroner 347171

 

 

 

 

 

Alderspensjon som ufør 67 år

156313

 

 

 

 

Alderspensjon yrkesaktiv fra 67 år

125362

133906

143201

153263

164380

AFP fra 67 år

24302

25259

26217

27174

28132

Alderepensj. + AFP fra 67 år

149664

159165

169418

180437

192512

Pensjonsgap uten AFP

30951

22407

13112

3050

-8067

Pensjonsgap med AFP

6649

-2852

-13104

-24124

-36199

Reduseres

En mulig endring i prinsippet for delingstall for beregning av alderspensjonen for uføreordningen, som alternativ til fast bruk av delingstallet ved 67 år, kan være en teknisk tilnærming.

Ved for eksempel å benytte delingstallet fra 65 år i stedet for 67 år, vil pensjonsgapet reduseres fra 30 951 kroner til 17 208 kroner i typeeksemplet under for en inntekt på 4,5G for dem som kun har alderspensjonen fra folketrygden. For personer med AFP vil de i de fleste tilfeller ikke oppstå noe pensjonsgap, bortsett ved uttak ved 62 år.