– Det er i ferd med å vokse fram en krise, der løfter om reformer som skal gi mer makt til de store fremvoksende økonomiene, ikke blir gjennomført, sier Arne Melchior, forsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).
Bekymringen for eurokrisen har økt den siste tiden. Under vårmøtet til Det internasjonale pengefondet (IMF) i helgen håper stormaktene å enes om nye mottiltak for å unngå at problemene sprer seg til resten av verden.
- LES OGSÅ:
Får nye milliarder
IMF-sjef Christine Lagarde håper å skaffe til veie minst 400 milliarder dollar i ekstra midler som kan lånes ut til land som smittes av eurokrisen.
Europeiske land og Japan har lovet å bidra med mesteparten.
Under IMFs møte i Washington fredag kom det også løfter fra Australia, Sør-Korea, Singapore og Storbritannia, som vil bidra med til sammen 41 milliarder dollar.
Kina, Russland, India og Brasil bidrar med til sammen 72 milliarder dollar kom det fram på møtet fredag, ifølge AFP.
Det betyr at størrelsen på fondet nå er oppe i 430 milliarder, sa Lagarde.
(Saken fortsetter under bildet)
USAs finansminister, Timothy Geithner, står med alvorlig mine midt i bildet. G20-landenes finansministrer var samlet til et møte med IMF og Verdensbanken i Washington 20. april.
Foto: Charles Dharapak / ApTysklands finansminister Wolfgang Schäuble ba foran IMF-møtet fredag de mektige G20-landene om raskt å kunngjøre hvor mye ekstra de vil bidra med til IMF.
USA nekter å låne ut mer penger til IMF, og Lagarde har derfor vendt seg til de såkalte BRICS-landene Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika.
– Vi forventer at slagkraften vår vil øke betydelig som et resultat av dette møtet, understreker Lagarde.
- LES OGSÅ:
Vil ha innflytelse
Men BRICS-landene er skeptiske til å bidra med mer penger som kan ende opp i Europa hvor tre land har fått krisehjelp allerede.
Brasils finansminister Guido Mantega gjorde det torsdag klart at de store vekstøkonomiene krever motytelser for å punge ut flere titalls milliarder i nye krisemidler.
De vil se fortgang i reformene som skal gi utviklingslandene større tyngde i beslutningsprosessene i IMF.
– Det foreligger planer om å redusere Europas innflytelse i IMF. Det er ingen tvil om at Europas rolle i verdensøkonomien har dalt voldsomt over tid, sier NUPI-forsker Melchior.
Han mener det er naturlig at innflytelsen i IMF justeres i tråd med terrenget.
– Asias andel av verdensøkonomien har vokst i flere tiår, og gjenspeiles ikke i IMF, sier han.
Norge har allerede tilbudt å bidra med om lag 53 milliarder kroner, tilsvarende 9 milliarder dollar, til IMFs siste forsøk på å bygge en økonomisk brannmur rundt den kriserammede eurosonen.
– En bred internasjonal enighet om å styrke IMFs utlånskapasitet er innen rekkevidde. Jeg håper dette kan komme på plass i løpet av få dager, sier finansminister Sigbjørn Johnsen (Ap), som deltar på IMF-møtet.
- LES OGSÅ:
Spansk krise
Også den japanske finansministeren Jun Azumi har inntrykk av at arbeidet med å skaffe til veie nye krisemidler går godt.
Fredag sa Azumi at IMF høyst sannsynlig vil nå målet om 400 milliarder dollar.
Det er særlig situasjonen i Spania som i det siste har økt frykten for at gjeldskrisen i eurosonen kan blusse opp igjen.
Skepsisen til de spanske sparetiltakene er blitt større i de internasjonale finansmarkedene, noe som har gjort det dyrere for landet å ta opp nye lån.
- LES OGSÅ: