NRK Meny
Normal

Tror 2012 blir lettere enn fryktet

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen tror at 2009 var et mye verre økonomisk år enn det 2012 vil vise seg å bli.

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen mener at behovene for innstramming i europeisk økonomi er begrensede.

Foto: CF-Wesenberg/kolonihaven.no / First Securities Foto

Bekymringsmeldingene rundt europeisk økonomi er dystre, og flere eksperter spår resesjon og mulig eurokollaps i 2012.

Tysklands statsminister Angela Merkel sa i sin nyttårstale at 2012 uten tvil bli vanskeligere enn 2011, og tror at Europa står foran de verste prøvelsene på årtier.

Men ikke alle er med på at situasjonen er helmørk.

– Bedre enn mange frykter

I romjula sa finansminister Sigbjørn Johnsen at usikkerhetene i den europeiske økonomien kan gi forskjellige scenarier.

Sigbjørn Johnsen

Finansminister Sigbjørn Johnsen tror at vi får en positiv overraskelse når det gjelder verdensøkonomien i 2012.

Foto: Varfjell, Fredrik / Scanpix

– Usikkerheten i Europa vil kunne by på overraskelser, men jeg har tro på at en kanskje kan få en overraskelse i form av at det går bedre enn mange har fryktet, sa han.

Også Merkel ser lyspunkter i tilværelsen:

– Veien fram mot en løsning på gjeldskrisen er lang og den vil ikke være uten tilbakeslag, men Europa vil komme ut av denne krisen sterkere enn da vi gikk inn i den, sier hun.

Heller ikke sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i First Securities vil varsle noe dommedagsscenario.

– Vi hadde en økonomisk nedtur i 2009 i forbindelse med finanskrisen, som jeg tror vil vise seg å være vesentlig verre enn det vi får i 2012, sier han til NRK, men legger til at utfordringene er store.

– Ikke store nok behov for innstramming

Angela Merkel

Angela Merkel tror at 2012 blir et tøft år, men at Europa vil komme ut styrket.

Foto: POOL / Reuters

Dette tror han er årsaken til at 2009 vil vise seg å være et verre år enn hva det inneværende år kommer til å bli:

– Den gangen var vi i etterkant av en kraftig økonomisk opptur med store ubalanser i privat sektor i mange land. I dag er det problemer i noen få lands statsfinanser. Men innstrammingsbehovene er ikke så store at det vil knuse hele Europas økonomi. Selv om land som Italia, Hellas og Spania kommer til å slite kraftig i 2012, sier han.

Hvor lenge vil vi være skånet for uroen i Norge?

– Det merkes allerede i en del sektorer at det går saktere også her i Norge. Vi har hatt en ganske svak vekst i forbruket, og en del industribedrifter har rapportert svakere aktivitet. Men vi har en sterk oljesektor som drar deler av norsk økonomi. I tillegg har vi sterke statsfinanser, og trenger ikke stramme til i statens bruk av penger. Vi kan tvert imot bruke noe mer fordi vi har vært smarte og fornuftige og holdt tilbake pengebruken i gode tider. Vi har ikke brukt våre oljepenger før vi skulle bruke den, sier han.

Han sier at det er særlig eksportorienterte virksomheter som vil merke uroligheten i markedet.

– Også en del som lever av bedriftenes investeringer vil se at det går saktere fordi bedriftene er forsiktigere. Bankene er også påvirket av det som skjer i Europa, og er mer tilbakeholdne med å låne ut penger enn tidligere, sier Andreassen.

– Langsiktig dyktighet og kortsiktig flaks

– Hvor mye skyldes det regjeringens arbeid at Norge klarer seg bra?

– Det er ikke den sittende regjeringens ære alene. Vi har ført en fornuftig økonomisk politikk over lang tid i Norge, og det skal politikerne ha æren for. På den annen side er det slik at mye av det som går bra i Norge ikke er regjeringens bidrag. Høy oljepris og store oljefunn holder oljeinvesteringene oppe. Og norsk næringsliv er samlet sett mer eksponert mot global økonomi – som ennå ikke er helt i bøtta – enn mot europeisk økonomi, sier han.

Han mener det er en blanding mellom langsiktig dyktighet og kortsiktig flaks som gjør at vi har klart oss såpass bra hittil.

Andreassen ser ikke ser for seg at det er aktuelt for regjeringen å endre handlingsregelen og bruke mer oljepenger.

– Ledigheten er fortsatt lav, og vi har ikke lav lønnsvekst, slik det er i andre europeiske land. Det er ikke et stort behov for å stimulere økonomien mer enn vi gjør ved holde renten på et svært lavt nivå.