Hopp til innhold

Tjener dobbelt så mye som matvarekjedene

Dagligvareprodusentene har langt høyere fortjeneste enn dagligvarekjedene. Det viser en rapport om marginer i dagligvarehandelen.

Matvareprodusentene tjener dobbelt så mye som matvarekjedene

Mange forbrukere forventer å finne Stabburets gule leverpostei i butikkhyllene. Noen merkevarer har en så sterk posisjon at butikkene vurderer det som nærmest utenkelig ikke å ha dem som en del av sortimentet.

Foto: Johan B. Sættem

Norske dagligvareprodusenter har langt høyere resultatmarginer enn de norske dagligvarekjedene.

Det viser en undersøkelse HSH har gjort blant selskapsresultatene til 73 norske merkevareprodusenter innen dagligvare fra 2006-2009.

Mens de norske dagligvarekjedene i gjennomsnitt sitter igjen med 2,7 prosent av hver omsatte krone ifølge HSH, er det tilsvarende tallet for merkevareprodusentene 5,3 prosent.

I forhold til omsetningen sitter merkevareprodusentene dermed igjen med dobbelt så stor fortjeneste som det REMA, Norgesgruppen, Coop og Ica gjør.

Neste uke legger det regjeringsoppnevnte kjedemaktutvalget frem sin rapport om tilstanden i det norske dagligvaremarkedet.

Orklas salg av kjeks gjennom Sætre AS er svært lønnsom

De siste årene har nesten hver fjerde krone av kjekspakkene fra Sætre AS vært fortjeneste.

Foto: Johan B. Sættem

Etter det NRK kjenner til vil utvalget foreslå at det skal innføres en ny lov om forhandlinger og god handelsetikk mellom dagligvarekjeder og leverandører for å frata kjedene makt.

Men det er liten tvil om at sterke merkevareprodusenter i det norske markedet tar seg svært godt betalt for produktene de selger, og har betydelig makt i møte med kjedene.

Produsenter som Rieber, Ringnes, Stabburet, Coca Cola, Mills, Nidar, Kims, Sætre, Kavli og Procter & Gamble er alle produsenter som har svært gode marginer på produktene de selger.

Mange av landets sterkeste merkevarer eies av Stein Erik Hagen-dominerte Orkla.

Merkevaredivisjonen Orkla Brands, som både selger matvarer og såkalt non-food gjennom dagligvarekjedene, oppnådde en driftsmargin på 20 prosent i 2010, viser selskapets årsrapport.

- Produkter man bare må ha i butikken

Dagligvareanalytiker Geir Myklebust i Balanza-gruppen sier til NRK at noen merkevarer står så sterkt i publikums bevissthet at det er nærmest umulig å ikke ha dem i sortimentet.

Stein Erik Hagen

Orklas sterke mann Stein Erik Hagen tjener gode penger på at merkevaredivisjonen Orkla Brands har høye marginer.

Foto: Bendiksby, Terje / SCANPIX

- Å drive dagligvarebutikk i Norge og ikke ha produkter fra Orkla, Rieber og Procter & Gamble er veldig vanskelig. Det at Lidl måtte gi opp i Norge er et eksempel på det, sier Myklebust til NRK.

Direktør Thomas Angell i HSH sier til NRK at mange av de kjente og kjære merkene kundene er vant til å kjøpe når de går i butikken i praksis ikke kan kuttes ut - fordi kundene forventer at de finnes.

Han er derfor sterkt uenig i at kjedene nærmest kan diktere forhandlingene, fordi det ikke er noe reelt alternativ for dagligvarekjedene å kaste ut merkevarene fra hyllene.

- Det er i alle fall ikke slik at det bare er dagligvarekjedene som sitter og bestemmer prisene på de kjente merkevarene, sier Angell.

De store tjener best

HSHs undersøkelse av resultatene blant dagligvareleverandørene viser at det er de store leverandørene, med mer enn 1 milliard kroner i omsetning, som tjener best.

I 2009 var resultatmarginen blant de 10 leverandørene med best resultater i gjennomsnitt over 16 prosent.

Toro suppeposer fra Rieber er svært sterke merkevarer.

Toro suppeposer fra Rieber er blant produktene som mange venter å finne i hyllene når de handler i butikken.

Foto: Johan B. Sættem

Syv av de ti selskapene med høyest gjennomsnittlig resultatmargin i perioden 2006-2009 var norske.

- Påfallende timing av HSH

Direktør Håkon Mageli i Orkla Brands ønsker ikke å stille opp til TV-intervju med Dagsrevyen for å kommentere saken mandag. Han velger likevel å gi en kommentar til NRK.no.

- HSH har for flere uker siden avholdt en pressekonferanse hvor marginer var ett av elementene. Den gang ble også enkeltselskaper dyttet frem. Det er påfallende at HSH nå en uke før kjedemaktutvalget legger frem sin rapport velger å gå til NRK med de samme opplysningene, sier Mageli.

Han sier at Orkla vil vente til kjedemaktutvalgets konklusjon foreligger før selskapet "blander seg inn i diskusjonen".