Hopp til innhold

Tine slipper bot på 30 millioner

Høyesterett frikjenner Tine for brudd på konkurranselovgivningen. Selskapet slipper å betale et gebyr på 30 millioner kroner.

Ost fra Tine og Synnøve Finden.

Saken omhandlet om Tine hadde kjøpt seg eksklusiv hylleplass hos Rema, og med det presset ut konkurrentene Synnøve Finden (bildet) og Q-meieriene.

Foto: Poppe, Cornelius / SCANPIX

Saken omhandlet om Tine hadde kjøpt seg eksklusiv hylleplass hos Rema, og med det presset ut konkurrentene Synnøve Finden og Q-meieriene.

Norges øverste rettsinstans har nå sagt sitt: Tine er frikjent, noe selskapet er fornøyd med.

Hanne Refsholt

Konserndirektør Hanne Refsholt i Tine mener dommen er en oppreisning for selskapet og de ansatte.

Foto: Tine.no

– Dette er en gammel sak, som har pågått i nesten syv år, med påstander som nå er motbevist, sier konsernsjef Hanne Refsholt i Tine til NRK.

Millionbot

Saken har sin bakgrunn i leverandørforhandlingene mellom selskapene og dagligvarekjedene i 2004. Konkurransetilsynet mente det var en fare for at Tines konkurrent Synnøve Finden helt eller delvis ville bli presset ut av markedet, og ila Tine et gebyr på 45 millioner kroner.

Tine nektet å godta boten, og Oslo tingrett ga meierigiganten medhold på alle punkter. Tingretten opphevet gebyret, men Konkurransetilsynet anket saken.

I Borgarting lagmannsrett ble Tine dømt for opptredenen i forhandlingene med Rema. Selskapet ble frifunnet for den samme opptreden overfor Ica og for konkurransebegrensende samarbeid. Lagmannsretten opprettholdt gebyret, men justerte beløpet til 30 millioner kroner.

Tine ga seg ikke, og anket den delen av dommen som omhandlet boten inn til Høyesterett. Anken betalte seg: Meierigiganten slipper nå å betale gebyr. I tillegg må Konkurransetilsynet betale Tine oppunder 12,6 millioner kroner i saksomkostninger.

Dissensdom

Christine B. Meyer

– Det har vært viktig å få gått opp grensene for hva som utgjør misbruk og hva som utgjør konkurranse, sier konkurransedirektør Christine B. Meyer.

Foto: Marit Hommedal

Tre dommere stemte for det samme resultatet som tingretten, mens to stemte imot.

Konkurransetilsynet tar dommen til etterretning.

– Det er første gang Høyesterett behandler en sak om misbruk av dominerende stilling, og for Konkurransetilsynet har det vært viktig å få prøvet ulike sider knyttet til anvendelsen av misbruksparagarafen, sier konkurransedirektør Christine B. Meyer til NRK.

– Det har vært viktig å få gått opp grensene for hva som utgjør misbruk og hva som utgjør konkurranse, og når en aktør misbruker en dominerende stilling. Her har Høyesterett kommet til at det Tine drev med, var skarp konkurranse, påpeker Meyer.

Til tross for at saken ble avgjort i Tines favør, betyr ikke det kroken på døren for lignende saker i fremtiden.

Konkurransetilsynet

– Vi har trodd på vår egen sak, og det er begrunnelsen for at vi har anket. Vi er veldig lettet og glade for at det viser seg å ha vært verdt det, sier Refsholt.

Ifølge Refsholt er dommen en oppreisning for Tine og de ansatte.

– Samtidig er det noen prinsipelle sider ved saken. Dommen er viktig fordi den innebærer at også store leverandører har et handlingsrom, som gjør at det er lov til å gi gode tilbud til handelen, mener konsernsjefen.

Refsholt mener at Tine nå er helt renvasket for anklagene om brudd på konkurranselovgivningen.

– Denne saken har vært en påkjenning for Tine i mange år. Vi startet med å gå inn i oss selv, for å sjekke at vi hadde orden i vårt eget hus, og være helt trygge på både verdigrunnlag og måten vi jobbet på. Tilliten og omdømmet har steget til et godt nivå, og salget er tilbake, konstaterer hun.

(Saken fortsetter under bildet)

TINE straffes for Rema-avtale

Flertallet i Høyesterett mener at Tine ikke har brukt uakseptable virkemidler i konkurransen mot andre meieriprodusenter.

Foto: Poppe, Cornelius / SCANPIX

Flertallet: Ikke uakseptable virkemidler

Hovedspørsmålet i saken var om Tine ved sin atferd i forhandlingene med Rema 1000 hadde overtrådt konkurranseloven § 11, mente Høyesterett.

Ifølge flertallet var det avgjørende om Tine hadde konkurrert på ytelser eller brukt uakseptable virkemidler i konkurransen. Etter flertallets syn hadde Tine ikke brukt uakseptable virkemidler.

Flertallet mener at avtalen ikke innebar avtalemessige eller faktiske bindinger som tilsa at Rema skulle slutte å ha Synnøve Finden som leverandør. Økningen i de økonomiske ytelsene til Rema var heller ikke påfallende hvis man tok høyde for Remas motytelser, andre faktorer som kunne påvirke forhandlingsresultatet og Tines ytelser til de andre dagligvaregruppene.

Det er heller ikke regnet som uakseptable virkemidler at Tine sendte Rema et notat om fordelene med én leverandør, at selskapet imøtekom Remas ønske om at Tine utarbeidet planogramutkast uten Synnøve Finden og Q-meiereiene, og at Rema ønsket en ost med egen merkevare (EMV).

Mindretallet: Tine som eneleverandør

Mindretallet kom til at Tine hadde overtrådt konkurranseloven § 11 i forhandlingene med Rema. Dommerne kom frem til at Tines handlinger innebar «utilbørlig utnyttelse av dominerende stilling».

Avgjørende for mindretallets resultat var den særlige forpliktelsen en dominerende aktør i markedet har for å ivareta restkonkurransen i markedet.

Ifølge mindretalen satte avtalen med Rema Tine i en eneleverandørsituasjon i et marked hvor Tines sterke posisjon medførte særlig svekket konkurranse. Det var bare én konkurrent i markedet, og denne var relativt nyetablert og hadde svak økonomi. Det var i tillegg en høy terskel for nyetableringer i markedet.

Oversendelsen av notatet om fordelene med én leverandør kunne ikke anses som konkurranse på ytelser, og tilbudet om å produsere EMV-ost for Rema svekket konkurransen i markedet ytterligere.