Terra-skandalen kunne vært større

Terra Securities hadde planer om finansiell spekulasjon som kunne involvert langt flere kommuner og titalls milliarder kroner.

Terra Securities
Foto: Scanpix

I løpet av juni kommer trolig dommen i saken som Narvik og Haugesund kommune har anlagt mot den irske banken Depfa Bank i London.

Retten skal ta stilling til om et låneopptak de to Terra-kommunene gjorde i den irske storbanken Depfa ACS' London-avdeling var ugyldig. Til sammen lånte kommunene 400 millioner kroner i banken, penger som ble investert i spekulative papirer gjennom Terra Securities.

Under rettsaken i London kom det frem at Terra Securities hadde langt større planer for finansielle transaksjoner med norske kommuner.

Ordfører i Haugesund, Petter Steen jr.

Ordfører i Haugesund, Petter Steen jr.

Foto: Åserud, Lise / SCANPIX

Tidliere Terra-megler Harald Nordberg advokat Ian W. Kenworthy

Tidligere Terra-megler Harald Nordberg fra Oslo Tinghus i desember 2007.

Foto: Cornelius Poppe / SCANPIX

Gambling med sikkehet i fremtidige vannavgifter

– Terra Securities hadde tanker om å bruke kontantstrømmen fra fremtidige vannavgifter som sikkehet for investeringer i finansielle produkter, sier Haugesunds ordfører Petter Steen jr. til NRK.

Bare for Rana, Narvik og Haugesund kommuner verdipotensialet, slik Terra så det, på 1,2 milliarder kroner.

– Det er helt korrekt at Terra Securities vurderte å se på vann, vei og avløp, og det var med bakgrunn i et brev der Asker kommune fikk tillatelse til dette enten i 99 eller 2000, sier tidligere terramegler Harald Nordberg, men dette ble lagt bort av to grunner sier han.

– For det første ville vi ikke kunne ha benyttet oss av et eventuelle overskudd, og for det andre fikk vi en juridisk vurdering fra advokatfirmaet Wikborg og Rein som konkluderte med det samme, og at dette neppe ville vært tillat, derfor ble dette skrinlagt, sier Nordberg til NRK.

I så fall ville det vært snakk om betydelig større kontantstrømmer enn konsesjonskraftinntektene og aksjeutbyttene som ble brukt i de åtte Terra-kommunene.

– Det var i allefall et potensiale på 30 milliarder kroner, og i så fall kunne det blitt en større sak, sier Steen.

Stoppet av lovlighetsvurdering

I følge Steen kom det under rettsbehandlingen frem at det hadde vært kontakt mellom Depfa Bank Plc og Terra Securities om saken, men at en vurdering av om konstruksjonen var lovlig hadde satt en stopper for planene.

Dette var noe som skjedde før Terra-saken ekploderte i norske medier. Var det snakk om å ta disse planene opp igjen?

– Det får vi nok aldri vite svaret på, siden Terra Securities er konkurs, men det er interessant at man her hadde tenkt å bruke metoden på ytterligere faste kommunale kontanstrømmer.

–Kunne blitt dramatisk for langt flere

Men da var det ikke snakk om Terra-kommunene. Hvilke kommuner var det snakk om da?

– Da har jeg forståelsen for at det var større kommuner det var snakk om. Jo flere innbyggere man har, jo større er kontantstrømmen fra vannavgiftene, sier Steen.

Han mener at det kunne blitt en dramatisk situasjon for norske kommuner, dersom kommunene hadde bundet opp fremtidige vannavgifter og gått på den samme smellen som Terra-kommunene gjorde med sine investeringer.

Haugesund kommune tapte 130 millioner kroner på Terra-saken, av en investering på 227 millioner kroner. Taper kommunen rettsaken i London, blir tapet trolig større.