Stortingets finanskomité hadde mandag høring om forslaget om å forby offentliggjøringen av skattelistene, initiert av Frp-representantene Ulf Leirstein, Kari Storstrand og Christian Tybring-Gjedde.
Ifølge Tybring-Gjedde er offentliggjøringen av skattelistene grafsing i folks privatliv.
Frp forslår at det skal bli forbud mot offentliggjøring av skattelistene, men at man gjennom en konsesjon skal kunne få tilgang til skattelistene ved behov for informasjon om den enkelte skatteyter.
Partiet mener at hver enkelts frihet og personvern må gå foran prinsippene som i dag ligger til grunn for offentliggjøringen.
– Jeg ser ikke noen prinsipiell god begrunnelse for offentliggjøring, sier Tybring-Gjedde til NRK.no.
– Kikkermentalitet
Frps forslag mottok støtte av både Skattebetalerforeningen og Advokatforeningen, men møtte som ventet sterk motstand fra presseorganisasjoner. Både Norsk Presseforbund, Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening var tilstede under høringen.
– Offentlighet er en veldig viktig brikke for tillit til skattesystemet, uttalte generalsekretær i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold, og fikk støtte av nestleder i Norsk Journalistlag, Thomas Spence, som mente at et forbud ville svekke mediene i å fylle sin samfunnsrolle.
Hensikten med offentliggjøringen av skattelistene er at man skal kunne kontrollere at skatteyterne blir behandlet likt. Frp mener at mediene gjennom sine oppslag og lister først og fremst tilfredsstiller kikkermentaliteten framfor prinsippet om likhet.
I høringsforslaget fra partiet hevdes det også at offentliggjøringen av skattelistene har ført til mobbing av barn, og at de offentlige listene benyttes til kartlegging av mulige mål av kriminelle.
Kriminelle søker i skattelistene
Ifølge politidirektør Ingelin Killengreen har politiet begrenset erfaring med denne type kriminalitet, men det finnes noen få tilfeller i Oslo. Etter at skattelistene ble lagt ut, mottok personer i hovedstadsområdet skremmende trusselbrev.
Killengreen ville ikke gå for langt inn i eksemplene, ettersom disse fortsatt er under etterforskning, og poengterte også at det er for tidlig å si hvorvidt dette bare er enkelttilfeller eller begynnelsen på en trend.
– Dette er utenlandske kriminelle som har god kjennskap til skattelistene og internett, som har hatt en annen målgruppe enn det vi er vant til. Nemlig personer i mellomsjiktet som de har antatt har kontanter hjemme.
Politidirektør Ingelin Killengren i samtale med Harald Stanghelle, leder i Norsk Redaktørforening, i forbindelse med den åpne høringen om offentliggjøring av skattelister.
Foto: Cornelius Poppe / Scanpix– Flere fordeler enn ulemper
Generalsekretær Nils E. Øy i Norsk Redaktørforening innrømmet etter dagens høring at det finnes ulemper med dagens offentliggjøring av skattelistene.
– Jeg synes mange av argumentene er saklige, men jeg mener det er langt flere fordeler enn ulemper ved å offentliggjøre skattelistene, sier Øy til NRK.no.
Han trekker fram at offentliggjøring av skattelistene forebygger mer kriminalitet enn det det faktisk bidrar til i dagens Norge. Under høringen ble det blant annet trukket fram at avsløringen av den såkalte ikke ville skjedd uten skattelistene.
Ønsker innstramminger
Ettersom det ikke er flertall for forbud i Stortinget, foreslår Skattebetalerforeningen å begrense informasjonen som offentliggjøres.
Foreningen ser gjerne at skattelistene anonymiseres, slik at mediene likevel skal kunne kartlegge effektene av skattesystemet og analysere skattefordelingen for eksempel geografisk. Videre foreslår foreningen at dersom man har behov for informasjon om navngitte personers inntektsforhold, bør disse kunne hentes ut som ordinære kredittopplysninger.
Aps Torgeir Micaelsen som leder av finanskomiteen på Stortinget, avviser ifølge NTB, at regjeringspartiene vil gå med på en ordning med anonymiserte lister, som blant annet Høyre kan tenke seg.
Generalsekretær Nils E. Øy i Norsk Redaktørforening avviser også forslaget om kjøp av kredittopplysninger fordi man i Norge ikke kan kjøpe kredittopplysninger som privatperson.
– De ressurssterke vil aldri ha problemer med å skaffe seg dataene. De som vil få problemer med å få tak i opplysningene er den jevne mann uten ressurser, ifølge Øy.