«Oleg» trodde han betalte skatt. Så fikk han et brev fra skattekontoret.

– Her bygger vi ut et stort boligfelt, sier «Oleg» og peker mot det som foreløpig er en byggeplass i østlandsområdet.

Polakken i slutten av femtiårene driver et bygg- og anleggsfirma med 20 ansatte. Flere av dem er i sving da NRK.no treffer «Oleg» på byggefeltet en kald oktoberdag. Rundt oss hamres, mures og borres det. Polske fraser utveksles fra stillasene. «Oleg» er stolt av det han har bygd opp i Norge.

Men han er ikke like stolt over det som skjedde da han kom til Norge for ni år siden.

Ville tjene gode penger

I dag avslørte NRK.no at av nesten 44.000 personer som er registrert i norske skattelister med poststed Polen, betalte 28.027 ikke skatt i fjor. Norske skattemyndigheter sier det er naturlige årsaker til noe av dette, men de nøler ikke med å knytte mye av dette til svart arbeid. I tillegg viser en fersk Fafo-undersøkelse at en av fire polske arbeidstakere i byggebransjen i Oslo ikke betaler skatt.

• HAR DU TIPS ELLER INNSPILL OM DETTE TEMAET? Kontakt NRKs journalister!

Det er ikke helt ulikt historien til «Oleg». Året var 2002. Det var ennå to år til Polen skulle bli EU-medlem og grensene ble åpnet for den største arbeidsutvandringen fra landet siden andre verdenskrig. Men ryktene om godt betalte jobber lenger nord hadde allerede begynt å svirre. «Oleg» fikk en telefon fra en polsk venn som trengte hjelp til et anleggsfirma i Norge.

– Jeg tenkte det var en grei måte å tjene gode penger på, sier han.

Og penger tjente han.

Men «Oleg» tok det for gitt at han betalte skatt av pengene han tjente i Norge. Etter tre måneder kom det et brev fra skattemyndighetene. Da ble det klart at han hadde jobbet svart hele tiden.

– Det var et stort sjokk for meg. De hadde løyet til meg om alt. Jeg betalte ikke skatt, hadde ikke forsikring, alt var ulovlig. Jeg ville jo gjøre opp for meg og betale skatt, og syns det var fælt å vite at jeg ikke hadde gjort det, sier han.

– Vanskelig å få tillitt

Han sa opp jobben, og takket ja til en invitasjon om å starte firma sammen med en kamerat. Ni år senere har bedriften vokst, og etablert seg i en bransje preget av knallhard konkurranse. Blant de norske entrepenørene han tar oppdrag for, er giganter som Skanska. Den posisjonen han har fått, er grunnen til at «Oleg» ikke ønsker å stå frem med navn.

• NY RAPPORT: Polske bygningsarbeidere og renholdere innrømmer omfattende svart arbeid i Norge

Han vil ikke kobles mot fortiden med svart arbeid, og overfor sine ansatte vil han gå foran som et godt eksempel på at man kan bygge opp en fullt lovlig virksomhet i en bransje med et frynsete rykte.

– Det vanskeligste har vært å få tillit i bransjen. Men jeg foretrekker å vokse sakte, det er da man tjener mest på sikt, sier han.

Han er ikke overrasket over funnene i Fafo-undersøkelsen. En av de største utfordringene med å drive hvitt, er alle de som driver svart: «Oleg» og andre lovlydige i bransjen må nesten daglig konkurrere med underleverandører som leverer anbud så lave at det er umulig å matche dersom alt er i orden.

– Det ødelegger markedet. Ingen kan jobbe hvitt for 120 kroner i timen. Jeg har mange polske venner som jobber svart, flere bor i husvogner for å spare enda mer penger. I Polen er holdningen til skatt at det er penger staten tar fra dem. Når jeg søker etter folk til firmaet, har jeg flere ganger opplevd å få søknader fra polakker som sier at de får penger fra NAV, men vil spe på med litt svarte penger, sier han.

– Hva tenker du om dette?

– Jeg syns ikke det er min jobb å gå rundt og angi folk. Norske skattemyndigheter må ha flere kontroller. Norge er et åpent land, og mye av det som skjer svart er så åpenlyst. Hvis en person har hus, bil, forsørgeransvar men nesten ikke inntekt og skatt, er det helt klart at noe er galt. Når det kjører biler rundt med store annonser om billige håndverkertjenester, bør de stoppes og få sjekket dokumentasjon. Det svarte arbeidet ødelegger stort, sier han.

• LES OGSÅ: Slik snoker du i skattelistene i år

– Lett å drive lovlig

I Fafo-rapporten kommer det frem at mange av de polske håndverkerne og renholderne som jobber svart, egentlig ønsker en lovlig jobb. Forskerne bak rapporten mener strukturer i bransjen tvinger dem over i svart arbeid, og mener det er for vanskelig å manøvrere seg frem i det norske arbeidsmarkedet på lovlig vis.

– Jeg syns ikke det er vanskelig å drive lovlig. Når jeg ansetter en polakk som nettopp har kommet til Norge, sørger vi for at han blir registrert i folkeregistret og hos UDI, og drar til skattekontoret for å hente skattekort. Det er gjort på noen timer, og ingen unnskyldning at det er vanskelig, hevder han.

Aleksandra F. Eriksen driver Polish Connection, som bistår utenlandske bedrifter og arbeidstagere med å etablere seg på det norske markedet samt gir profesjonell rådgivning innen skatteloven, utlendingsloven og arbeidsmiljøloven.

– Det har blitt mye lettere å være polsk arbeidsgiver og -taker i Norge nå. Før 2004 måtte man vente opp mot et halvt år bare for å få arbeidstillatelse. Nå kan man registrere seg på nettet, det er informasjon tilgjengelig på polsk og mye er gjort for å lettere situasjonen, sier hun til NRK.no.

De som snyter mest, er ifølge Fafo-rapporten de som har vært i Norge kortest tid. Den konklusjonen støtter Eriksen. I 2007 bestemte «Oleg» seg for at han var kommet for å bli, og familien flyttet over. Til tross for at han ser mye snusk i bransjen, vil han ikke svartmale totalt.

• LES OGSÅ: Dømt til fengsel for svart arbeid

– Blant de polakkene som har vært her lenger, har det blitt mer vilje til å jobbe hvitt. Jo lenger man er, jo mer trenger man den stabiliteten det er å være en del av det norske skatte- og velferdssamfunnet.

Polske Veronica Olecy (26) har jobbet de siste to drøye årene i en annen bransje dominert av polsk arbeidskraft: Renholdsbransjen. Selv har hun etablert seg i den hvite delen – og er i så måte en del av mindretallet, ifølge Fafos nye undersøkelse. I den sier mer enn 56 prosent av renholderne at de verken betaler skatt eller har kontrakt. På det såkalte hjemmemarkedet innrømmer bortimot samtlige at pengene de tjener går rett i lommen.

– Dårlig rykte delvis fortjent

– Jeg kan ikke norsk så godt, men i renholdsbransjen er det mange polske. Det gjør det enklere. Men det var aldri aktuelt å jobbe svart, sier hun til NRK.no.

– Var det et bevisst valg?

– Jeg visste på forhånd at skatten er høy her, men så er det også bedre i Norge enn i Polen. Derfor vil jeg betale det jeg skal.

Fafo utførte tilsvarende undersøkelse blant polske arbeidstakere i 2006. Funnene fra de to undersøkelsene i bygg- og renholdsbransjen er nedslående for de som trodde at svart arbeid kun var voksesmerter etter utvidelsen av EØS-landenes åpne indre marked.

Tvert i mot har det svarte arbeidsmarkedet befestet posisjonen.

Kvinnen fra Poznan er litt overrasket over at så mange av hennes polske kolleger i Oslo innrømmer svart arbeid. Hennes inntrykk er at mange ønsker å gjøre opp for seg. Samtidig merker hun en latent skepsis til polakker blant nordmenn.

– Det er mange som tror man er kjeltring når man er polsk. Jeg har opplevd å bli spurt av nordmenn om jeg ikke kan ta en svart jobb for en billig penge. Det syns jeg ikke noe om, og sier nei til.

Aleksandra F. Eriksen i Polish Connction tror ikke slike handlinger handler om fordommer, men at det er blitt så «normalt» med svart, polsk hjelp i nordmenns øyne at man tar det for gitt.

– Man bruker polsk arbeidskraft svart og tenker at man ikke bryter noen etiske regler, sier hun oppgitt.