NRK Meny
Normal

Tetter skattehull for multinasjonale selskaper

Regjeringen vil begrense muligheten multinasjonale selskaper har til å trylle bort skattbare overskudd i Norge ved å låne penger fra seg selv. Tiltaket kan føre til milliarder i økte inntekter til statskassa.

Finansminister Sigbjørn Johnsen

Regjeringen vil om kort tid legge frem et forslag som begrenser muligheten for flernasjonale selskaper til å trekke fra gjeldsrenter når skattepliktig overskudd skal beregnes.

Foto: Åserud, Lise / NTB scanpix

Ved kreativ skattetilpasning og utnytting av forskjeller i skattereglene mellom land, unngår multinasjonale selskaper å betale skatt til Norge.

Fordi selskapsskatten i Norge er høy i forhold til mange andre land, er det for konsernene en fordel å ha høye kostnader og lave inntekter i den norske delen av virksomheten, mens inntektene sendes til land der skatteprosenten er lavere.

Men regjeringen vil nå fjerne det som trolig er ett av de største smutthullene som flittig har blitt brukt til å trylle bort skattbart overskudd.

– Vi har tenkt å begrense muligheten flernasjonale selskaper har til å trekke fra rentekostnader. Dette gjøres nå i flere land for å ta vare på skattegrunnlaget sitt og for at skatten skal betales i de landene der verdiene skapes, sier finansminister Sigbjørn Johnsen til NRK.

I løpet av kort tid sender Finansdepartementet på høring et lovforslag som foreslår å begrense muligheten de flernasjonale selskapene har til å trekke fra gjeldsrenter når selskapets skattemessige overskudd skal beregnes.

Og finansministeren mener at forslaget vil føre til milliardinntekter til statskassa.

– Da Sverige foreslo lettelser i selskapsskatten finansierte de store deler av lettelsen ved å begrense rentefradraget i konserner, sier Johnsen.

LES OGSÅ: EU-stater vil skjerpe internasjonale skatteregler

LES OGSÅ: – Et tyveri fra fellesskapet

Avviser å ha sovet i timen

I Finansdepartementet mener man at det haster å gjøre noe med uthulingen av skattegrunnlaget, og at problemene har forverret seg over tid. Årsaken er at mens mange andre land har senket sin selskapsskatt, har skattesatsen blitt værende på 28 prosent i Norge.

Dermed øker insentivene til å legge relativt mer av kostnadene hit, mener departementet.

Angel OECD

Generalsekretær Angel Gurria i OECD mener lederne i multinasjonale selskaper også må ta hensyn til samfunnene de driver virksomhet i tillegg til å maksimere aksjonærverdier.

Foto: Jacques Brinon / Ap

Forslaget vil blant annet gjøre det mindre gunstig å finansiere oppkjøp av norske bedrifter ved å legge store lån i et norsk datterselskap som kjøper opp bedriften. Lånene gis typisk fra datterselskaper i Belgia, der skattesatsen for renteinntekter er relativt lav.

– Norge er ett av de siste landene i Europa som ikke har begrensning i konserninterne fradrag for gjeldsrenter. Har du og regjeringen sovet i timen?

– Nei, vi har nok ikke det. Dette er noe som har blitt aktualisert internasjonalt særlig i kjølvannet av finanskrisen, når flere og flere land ser på hvordan de kan øke inntektene og ikke bare kutte i utgiftene, sier Johnsen.

LES OGSÅ: Derfor kan Apple betale smuler i skatt

OECD: – Selskapene trenger ikke å betale skatten i landet der verdiene skapes

OECDs generalsekretær Angel Gurria er i Norge for å delta på et møte om arbeidsliv i regi av ILO.

I en ny OECD-rapport innrømmer organisasjonen at dagens lovverk er for dårlig til å stanse problemene mer erosjon av skattegrunnlag og overskuddsflytting.

Gurria sier til NRK at det er et paradoks at forskjellene i lovverket mellom land gjør at selskaper lovlig kan tilpasse seg på en måte som gjør at de i praksis kan unngå å betale skatt, og at lovverket på mange måter oppfordrer til kreativ skatteplanlegging for å minimere skatten.

– Selskapene trenger ikke å betale skatten sin i landene hvor verdiene skapes. De har en hær av regnskapseksperter og skattejurister som sørger for at lovene som vi har laget de siste 50 årene brukes til deres fordel, sier han.

LES OGSÅ: Seks av ti bedrifter betaler ikke skatt

Han at tiden da lederne for store multinasjonale selskaper kun føler et ansvar for å skape verdier for aksjonærene snart bør være over.

Sigrid Klæboe Jacobsen, daglig leder i Tax Justice Norway

Dagens lovverk er fullstendig utdatert, sier Sigrid Klæboe Jacobsen, styreleder i Tax Justice Network.

Foto: Johan B. Sættem

– Spørsmålet er hvordan bedriftslederne balanserer hensynet til å skape aksjonærverdier med hensynet til å gi noe tilbake til det samfunnet hvor produktene eller tjenestene konsumeres, sier Gurria.

OECDs generalsekretær vil ikke si at måten de de multinasjonale selskapene organiserer sin skatteplanlegging er gal, men mener at resultatet blir galt.

– Uavhengig av hva du mener om etikk og moral, er resultatet ikke ønskelig. Derfor må reglene endres, sier Gurria.

LES OGSÅ: – Viktig at vi gjør det vanskeligere å unndra skatt

– Kan velge hvor man vil betale skatt

Sigrid Klæboe Jacobsen er styreleder i den norske avdelingen av Tax Justice Network, som arbeider for global skatterettferd.

Hun sier at OECDs initiativ om å adressere erosjon av skattegrunnlag vil gi ringvirkninger og sette problemet på dagsordenen i medlemslandene.

– Det OECD er å innrømme at dagens lovverk er fullstendig utdatert i forhold til å håndtere hvordan multinasjonale selskaper faktisk fungerer i dag, sier hun.

– Er det slik at multinasjonale selskaper ofte kan velge hvor de vil skatte og hvor mye man faktisk betaler i skatt?

– Ja, i stor grad så kan man det. Er man stor nok og har gode nok skatterådgivere og annen hjelp, kan man lage det vi kaller en fiksjonsindustri, der man oppretter selskaper som ikke driver med verdiskapning, men som kun har som formål å flytte penger mellom seg for å minimere skatt, sier hun.