NRK Meny
Normal

Slik skal gigantfondet investere

Finansdepartementet har i dag lagt frem forskriften som forteller hvilke bedrifter som kan nyte godt av 50 milliarder kroner i lån fra staten.

Olaug Svarva, administrerende direktør i Folketrygdfondet

Olaug Svarva og Folketrygdfondet skal stå for forvaltningen av Statens Obligasjonsfond.

Foto: Berit Roald / SCANPIX

Finansdepartementet har i dag fastsatt forskrift om Folketrygdfondets forvaltning av Statens obligasjonsfond.

Fondet er etablert med en ramme på 50 mrd. kroner, og skal låne ut penger til norske bedrifter. Det skjer ved at det statlige fondet investerer i obligasjonslån som bedriftene legger ut for å sikre seg finansiering.

Det ligger ikke an til at norske bedrifter får noen gratis lunsj fra staten, i den forstand at staten tilbyr ekstra gunstige betingelser. Pengene i fondet skal investeres til markedsvilkår.

Kan investere i høyrisikolån

Inntil 15 milliarder kroner skal kunne lånes ut til bedrifter som har en lavere kredittvurdering enn såkalt "investment grade". Det betyr BBB- eller lavere i henhold til kredittratingbyrået Standard & Poor’s klassifisering.

Kredittanalytiker Gaute Langeland i Nordea Markets er positiv til forskriften, som åpner for å investere i høyrisikoobligasjoner.

- Hvis ikke dette hadde kommet på plass, ville en stor del bedrifter falt utenfor, og derfor er dette svært fornuftig, sier Langeland til NRK.

Gir muligheter for mange selskaper

- Snittet av selskapene på Oslo Børs har ikke "investment grade", sier Langelands kollega, sjefanalytiker for kredittobligasjoner Lars Kirkeby i Nordea Markets.

Dermed åpnes det opp for at Statens Obligasjonsfond kan investere i riggselskaper, shipping og offshoreselskaper på Oslo Børs, som nesten uten unntak har lavere kredittvurdering enn BBB-. Det gjelder også bedrifter som SAS og Norske Skog.

- Formålet er å bidra til økt likviditet i og kapitaltilgang til det norske kredittobligasjonsmarkedet, sier finansminister Kristin Halvorsen i en pressemelding .

Inntil 75 prosent til industrien

Retningslinjene slår fast at mellom 35-75 prosent av fondet skal kunne plasseres i ikke-finansielle foretak, mens mellom 25-65 prosent skal kunne investeres i bank- og finanssektoren.

For å begrense risikoen kan fondet ikke bruke mer enn 5 prosent av fondets midler til investeringer i enkeltselskaper.

Med en kapital på 50 milliarder kroner, skulle det bety at fondet maksimalt kan investere 2,5 milliarder kroner i enkeltbedrifters gjeld.