Hopp til innhold

Slik blir din økonomi i 2013

Det går mot et 2013 der husholdningene får mer penger mellom hendene, rentene forblir lave og folk beholder jobben. Tre mulige hendelser kan likevel ødelegge idyllen.

Kjøpesenter

Det meste synes også i 2013 å gå Norges vei på det økonomiske området. Men selv om folk får mer å rutte med, blir det neppe noen kjøpefest, mener ekspertene.

Foto: Johannessen, Sara, Sara Johannessen / SCANPIX

Norske husholdninger får trolig nok et godt økonomisk år i 2013, etter at 2012 ble et særdeles godt pengeår i annerledeslandet.

NRK.no har sammenstilt prognoser fra SSB, Finansdepartementet og Norges Bank (se tabell lenger ned). Anslagene forteller samme historie og er til forveksling like.

Dersom fasiten om et år ligner på prognosene, ligger det an til en betydelig reallønnsvekst også i 2013. Samtidig holder rentene seg lave og folk beholder jobben.

– 2012 har vært et ekstremt bra år, med en kombinasjon av høy lønnsvekst, høy sysselsettingsvekst, svært lav inflasjon og lave renter. Vi får mye av det samme også i 2013, sier sjeføkonom Steinar Juel i Nordea.

Men den svært lave inflasjonen vil neppe vedvare i det nye året. Nye kapitalkrav til bankene kan også bety noe høyere renter, mener sjeføkonomen.

LES OGSÅ: Boliglånet kan bli dyrere selv om Norges Bank ikke hevet renta

– Derfor vil det trolig bli en bli god vekst i kjøpekraften også i 2013, selv om den ikke vil bli like sterk som i 2012, sier Steinar Juel.

LES OGSÅ: Nordmenn får bedre råd neste år

Slik går det med norsk økonomi i 2013

Prognoser for norsk økonomi i 2013

Emne

SSB

Norges Bank

FIN

Snittanslag for 2013, prosent

Snittanslag for 2012, prosent

Lønnsvekst

4.0

4.1

3.9

4.0

4.1

Prisvekst (inflasjon)

1.4

2.0

1.9

1.8

0.8

Reallønnsvekst

2.6

2.1

2.0

2.2

3.3

Konsum i husholdningene

4.2

4.2

4.0

4.1

3.5

Pengemarkedsrente

1.9

2.0

2.0

2.0

2.2

Boligpris

6.8

-

-

6.8

8.0

Arbeidsledighet (AKU)

3.2

3.0

3.2

3.1

3,1

Oljepris (spot), kroner

589.0

-

625.0

607

644

Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB), Finansdepartementet, St.meld.nr.1 (2012-2013), (FIN), Norges Bank, Pengepolitisk rapport 3/2012 (NB). Tall for 2012 er anslag.

Ekspander/minimer faktaboks

Men det blir neppe noen forbruksfest i 2013, selv om folk får bedre råd, spår DNB.

Årsaken er at mange sparer store deler av sin inntekt.

– Husholdningene kommer ikke til å bruke alt de tjener. Husholdningene sparte i 2012 ni prosent av alt de tjente, og vi regner med at den historisk høye spareraten vil holde seg like høy i 2013, sier sjeføkonom Øystein Dørum i DNB.

Bruker penger på bolig og reiser

Karl-Fredrik Tangen

Førstelektor Karl-Fredrik Tangen ved Markedshøyskolen sier at veksten i forbruket av tjenester vil øke neste år.

Foto: Høyskolen Kristiania

Karl-Fredrik Tangen ved Markedshøyskolen er ekspert på forbrukeratferd.

Han venter venter at folk stort sett kommer til å bruke penger på det samme i 2013 som inneværende år - og at trenden med mer reising og økt forbruk av tjenester fortsetter.

Men til tross for at folk får bedre råd er det likevel mange som får problemer i et boligmarked der både eie og leieprisene øker, mener Tangen.

– Problemet for mange er at selv om de har mye penger mellom hendene må de bruke mye på bolig. Det gjelder spesielt de unge, sier han.

Han sier at veksten i forbruket av tjenester trolig vil bli større enn veksten i varekonsumet.

– Som andel av inntekten bruker vi mindre på klær og mindre på mat, og mer på bolig og bil, sier Karl-Fredrik Tangen.

Tre skjær i sjøen kan true idyllen

Men selv om prognosene tyder på at 2013 blir et godt år, er ikke prognoser annet enn mer eller mindre kvalifiserte spådommer om fremtiden.

Sjeføkonom Øystein Dørum i DNB sier at det spesielt er tre ting som tallknuserne i landets største bank går rundt og bekymrer seg for.

1) At oljeprisen faller kraftig, og blir liggende lav lenge.

– Et økonomisk tilbakeslag i verden eller en hard landing i Kina kan føre til et kraftig fall i oljeprisen, sier sjeføkonomen.

Oljeprisen er enormt viktig for norsk økonomi, og påvirker hvor mye finansminister Sigbjørn Johnsen får tilført til statskassa.

Den har også store konsekvenser for investeringsnivået på sokkelen, og for aktiviteten i olje- og offshoresektoren. Inntekter fra petroleumssektoren sto for 20 prosent av den samlede norske verdiskapningen i 2010, ifølge SSB.

2) Kollaps i eurosonen

Sjeføkonom Øystein Dørum i DnB NOR Markets

Sjeføkonom Øystein Dørum i DNB sier at den mest akutte trusselen for utviklingen i verdensøkonomien er budsjettproblemene i USA.

Foto: Junge, Heiko / SCANPIX

– Den andre faktoren er en kollaps i eurosonen. Sannsynligheten for det har blitt mindre og mindre etter som tiden har gått, men den er ikke borte, sier Dørum.

I midten av desember fikk Hellas nok en gang krisehjelp fra EU i form av nye milliarder. Måneden før vedtok eurolandene å gi grekerne rentefritak i ti år, samt å doble avdragstiden på lånene til Hellas.

Det hjelper også på at Spania og Italia får låne penger til langt lavere renter enn tidligere.

LES OGSÅ: Eurosonen kommer Spania og Italia til unnsetning

3) «Budsjettstupet» i USA

Den tredje faktoren som truer idyllen her på berget er at republikanerne og demokratene med Obama i spissen ikke blir enige om hvordan de skal utforme budsjettet for 2013.

Det er den mest akutte risikoen, mener DNBs sjeføkonom.

– Det vil kunne gi et alvorlig tilbakeslag for amerikansk økonomi, som også vil merkes i vår del av verden, sier Dørum.

Man står nå ved det såkalte «Fiscal cliff», eller budsjettstupet.

I tillegg stanger USA i taket for hvor mye gjeld nasjonen kan ha. Nyttårsaften vil maksgrensen for USAs statsgjeld være nådd.

LES OGSÅ: – Usikkert hvor lenge USA kan unngå konkurs

Dette innebærer i praksis at en rekke skatteøkninger og utgiftskutt blir iverksatt automatisk ved årsskiftet hvis ikke partiene i Kongressen blir enige om et kompromiss om statsbudsjettet.

Kuttene på 600 milliarder dollar er så store at de nesten tilsvarer størrelsen på hele det norske oljefondet.

Det er så mye penger at det også i USA vil merkes svært godt dersom de ikke lenger finnes i offentlige budsjetter.