Her brukes norske skattekroner på kontroversielle grisefabrikker

Norske skattemillioner blir brukt på grisefarmer i Øst-Europa. Gigantfarmer som hadde vært ulovlig i Norge. – Meningsløst, mener stortingspolitiker.

Gigantfarm utenfor Latvias hovedstad Riga

Innovasjon Norge er deleier i flere gigantanlegg for oppdrett av svin i Latvia og Ukraina. Disse farmene er ulovlige i Norge.

Foto: Innovasjon Norge

Norske skattekroner har blitt brukt til å investere i gigantiske grisefarmer i Latvia og Ukraina. Farmene avler opp mot 100.000 svin i året. I Norge er denne typen storproduksjon ulovlig. Norske bønder får nemlig kun ha 2100 svin på gården i året (se faktaboks).

Pengene kommer fra Innovasjon Norge (IN). De har som hovedmandat å skape innovasjon og nye arbeidsplasser i Norge. Likevel har IN i 12 år, via «Investeringsfond for Øst-Europa», investert i utenlandske gigantgrisefarmer.

NRK har i lengre tid sett på Innovasjon Norges investeringer i Øst-Europa. At norske skattekroner blir brukt til industri som er ulovlig i Norge skaper reaksjoner.


Skeptiske bønder

– Jeg er skarp motstander av denne prioriteringen. Staten har ingenting å gjøre på eiersiden i grisefarmer i Øst-Europa. Dette er meningsløst, mener Senterpartiets Per Olaf Lundteigen til NRK.no.

Per Olaf Lundteigen

Per Olaf Lundteigen (Sp)

Foto: John Greiner Olsen

Han er selv bonde og har problemer med å forstå hva dette prosjektet gir norsk næringsliv.

– Statens oppgave er å sikre utvikling av et næringsliv i Norge. Jeg kan ikke se at denne type virksomhet bidrar til det, fortsetter han.


«Levedyktig virksomhet»

Om fondets målsetting henviser Næringsdepartementet – Innovasjon Norges hovedeier – til en 13 år gammel stortingsproposisjon:

«En av hovedmålsettingene i Regjeringens strategi overfor Øst-Europa er å bidra til levedyktig næringsvirksomhet, bl.a. gjennom norske næringsetableringer i Sentral- og Øst-Europa».

Departementet vil ikke svare på spørsmål om hvorfor det er viktig at Norge eier gigantfarmer i Øst-Europa.


– Problematisk

Penger fra drift fra farmen i Latvia, samt lokale lån, EU-subsidier og egenkapital fra blant annet IN er i ettertid investert i nye utvidelse og en ny gigantgård. Det er til sammen investert 160 millioner i Latvia fordelt på to gårder i kommunene Allazi og Laubere.

Merete Furuberg, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag

Merete Furuberg, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag

Foto: Johan B. Sættem

– Dette går ikke an! Jeg syns det er problematisk at norske skattepenger blir brukt til å drive gård på en måte som ikke er lov i Norge, sier Merete Furuberg, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

Hun forstår ikke hvorfor norske penger går til slike investeringer i Øst-Europa, og reagerer på den storstilte produksjonen hun selv beskriver som en samlebåndsfabrikk.

– Hvordan skal en ha oversikt over 100.000 dyr i et kompleks? Smittefaren blant dyrene er stor, og en sånn storstilt produksjon går ut over velferden til dyrene. Det er en grunn til at vi ikke tillater slik produksjon i Norge, mener Furuberg.

Pluss 97.900 svin

Ifølge Statens Landbruksforvaltning sier lovverket at en svinebonde i Norge kun kan ha 2100 slaktegris på gården i løpet av et år, altså 97 900 svin mindre enn farmene i Latvia.

–Et hovedmål i landbrukspolitikken er landbruk over hele landet. For å bidra til å nå dette målet, har en i Norge valgt å regulere disse produksjonene med et tak for den enkelte produsent for å fordele produksjonen på flere, forteller direktør Reidar Olsen ved avdeling for landbruksproduksjon ved Statens Landbruksforvaltning.

Merete Furuberg peker videre på at slike bedrifter kan påvirke den lokale økonomien.

– Når en pengesterk utenlandsk investor kommer inn i bildet, vil de kunne overkjøre det lokale næringsgrunnlaget til de lokale bøndene.


– Kompetent partner

Prosjektet ble startet på initiativ fra den norske grisebonden Ove Henrik Mørk Eek.

Erik Welle-Watne

Erik Welle-Watne er direktør i Innovasjon Norge fondsforvaltning

Foto: Innovasjon Norge

Sammen med Innovasjon Norge opprettet han selskapet International Baltic Pork SIA i 2000. Målet var storskala svineoppdrett i Latvia. Innovasjon Norges Øst-Europafond investerte i første omgang en millioner kroner og bidro til en million i ansvarlige lån, og ble deleiere i selskapet.

I 2008 gikk IN inn med nye åtte millioner kroner inn i grisefaremene. Denne gangen via et nyopprettet holdingselskap.

– Bakgrunnen for at vi valgte å gå inn i dette prosjektet var at vi hadde en meget kompetent investor (Eek, red.anm.) med oss på laget, sier Erik Welle-Watne, direktør for fondsforvaltning i Innovasjon Norge.

Rundt halvparten av de rosa små vil ende sine liv som koteletter, pølser og bacon. Kjøttet går i hovedsak til det latviske og russiske markedet, men noe eksporteres også til Polen.

Den andre halvparten selges som oppdrettsvin til andre bønder i Polen.

Etisk grense?

– Denne typen grisefarmer er ikke lovlige i Norge. Er det et etisk problem for Innovasjon Norge å subsidiere slike prosjekter?

– Grunnen til at dette ikke er lov i Norge er på grunn av norsk landbrukspolitikk. Det er ingenting som tilsier at man ikke kan drive stort innen landbruket. Det gjør man jo i de fleste land. I Latvia er det ingen driftssubsidier på landbruk, så derfor må en drive rasjonelt, sier direktør Welle-Watne.

Han har liten forståelse for kritikken og kaller prosjektet vellykket;

– Prosjektet er en god idé, og det har det vist seg at samarbeidet har vært godt, forteller Welle-Watne.