Hopp til innhold

Renta på 2 prosent

Styret i Norges Bank satte i dag ned styringsrenta med 0,5 prosentpoeng til 2 prosent.

Renta ned
Foto: NRK

- Utsiktene for verdensøkonomien har forverret seg. For å dempe virkningene her hjemme, setter vi ned renten, sier visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad.

Prognosen for styringsrenten fremover er redusert. Hovedstyrets strategi er at styringsrenten bør ligge i intervallet 1– 2 prosent i perioden fram til neste pengepolitiske rapport legges fram 17. juni 2009, med mindre norsk økonomi blir utsatt for nye store forstyrrelser.

Rente på 1 prosent til høsten

Analysen i Pengepolitisk rapport 1/09 tilsier at styringsrenten kan komme ned mot 1 prosent i løpet av høsten.

Aktiviteten i norsk økonomi ser ut til å falle kraftigere enn tidligere anslått. Bedriftene i Norges Banks regionale nettverk venter ytterligere nedgang i produksjon og sysselsetting det nærmeste halve året. Arbeidsledigheten er fortsatt lav, men øker raskt.

- For å dempe nedgangen i aktiviteten og motvirke at inflasjonen blir for lav, er det riktig å sette renten lavt, sier visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad.

Slik begrunner styret i Norges Bank beslutningen om å sette ned renta:

BNP faller overalt

Det brede og kraftige fallet i den økonomiske aktiviteten fortsetter. BNP-tall for fjerde kvartal 2008 viser at utviklingen i USA, euroområdet, Japan og Sverige har vært svakere enn ventet.

Industriproduksjonen i industrilandene, som falt markert gjennom fjerde kvartal, falt også sterkt i januar. Japan, Sverige og Tyskland, som alle har en betydelig eksportindustri, er særlig hardt rammet. I disse landene var industriproduksjonen i januar henholdsvis 31, 22,7 og 20,5 prosent lavere enn på samme tid i fjor.

Også fallet i verdenshandelen har fortsatt inn i 2009. I Japan var eksportvolumet i januar mer enn 40 prosent lavere enn i januar i fjor. Fallet i kinesisk eksport tiltok i februar.

IMF har nedjustert sine anslag for veksten i industrilandene betydelig i forhold til anslag gitt i januar. BNP i industrilandene anslås nå å falle med mellom 3,0 og 3,5 prosent i 2009. I fremvoksende økonomier venter IMF en vekst på mellom 1,5 og 2,5 prosent.

Alle setter ned renta

Sentralbankene i Storbritannia og Canada har satt ned styringsrentene til 0,5 prosent. I euroområdet er styringsrenten satt ned til 1,5 prosent, mens i Sverige er styringsrenten satt ned til 1,0 prosent. I Sveits har sentralbanken redusert styringsrenten med 0,25 prosentenheter, og styrer nå mot en tremåneders LIBOR på 0,25 prosent.

Pengemarkedsrenta faller

Pengemarkedsrentene har falt videre i Europa. I USA synes bunnen å være nådd, og rentene har endret seg lite. Påslagene i de internasjonale pengemarkedsrentene er om lag uendret.

De siste fem handledagene har tremåneders NIBOR i gjennomsnitt vært 3,3 prosent. Dette er noe lavere enn ved forrige rentemøte.

Sterkere krone, høyere oljepris

Spotprisen på Brent Blend olje har de siste fem handledagene i gjennomsnitt vært 49 USD per fat. Dette er 6 USD høyere enn ved forrige rentemøte.

Den importveide kronekursen har styrket seg med 5,1 prosent.

Råvareprisene opp

Eksportprisen på fersk laks har hatt en oppgang på 8,5 prosent siden forrige rentemøte.

Prisen på industrimetaller har økt med 6 prosent, mens prisen på aluminium har økt med 3 prosent.

Fraktratene for tørrlast har økt med 62 prosent, men de ligger fortsatt 83 prosent lavere enn toppnivået i 2008.

Tolvmånedersveksten i konsumprisindeksen (KPI) var 2,5 prosent i februar. Korrigert for avgiftsendringer og uten midlertidige endringer i energipriser (KPIXE) steg konsumprisene med 3,0 prosent fra februar i fjor til februar i år.

Korrigert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) var tolvmånedersveksten også 3,0 prosent i februar.

Ifølge Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk steg boligprisene korrigert for sesongmønster med 1,9 prosent fra januar til februar, etter en økning på 1,5 prosent måneden før.

Boligprisene har falt med 4,9 prosent siden februar i fjor, og med 7,8 prosent fra pristoppen i juni 2007.

Bilsalget til private husholdninger har falt betydelig siden høsten 2008 og var 38,7 prosent lavere i februar i år sammenliknet med samme måned i fjor.

Antall passasjerer på norske flyplasser gikk ned med 10,7 prosent i februar sammenliknet med februar i fjor.

Den innenlandske bruttogjelden til publikum (K2) økte med 9,7 prosent fra januar i fjor til januar i år, ned fra 10,1 prosent i desember 2008. Både bedrifter og husholdninger bidro til nedgangen.

Svake forventninger

Bedriftene i Norges Banks regionale nettverk rapporterte i den siste intervjurunden at produksjonen fortsatt faller med samme styrke som i forrige periode. Den sterkeste nedgangen er i varehandelen og hjemmemarkedsindustrien.

Fremover venter bedriftene om lag samme fall i produksjonen som de siste 3 månedene.

Industriproduksjonen korrigert for sesongmønster var 2,8 prosent lavere i perioden november til januar enn i de foregående tre månedene.

Produksjonen var i januar 6,6 prosent lavere enn ved toppunktet i april 2008.

Ifølge byggearealstatistikken ble det satt i gang 14,2 prosent færre boliger i januar i år sammenliknet med januar i fjor. Målt i bruksareal var nedgangen på 13,7 prosent. For andre bygg enn boliger ble det satt i gang 19,7 prosent færre bygg i januar enn i samme måned året før.

Ledigheten øker

Den registrerte ledigheten korrigert for sesongmønster var 2,6 prosent i februar, opp 0,3 prosentenheter fra januar. Det var 63 899 registrerte ledige, mens 12 385 personer var på arbeidsmarkedstiltak.

Ifølge Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse (AKU) var arbeidsledigheten korrigert for sesongmønster 3,0 prosent av arbeidsstyrken i desember, opp fra 2,9 prosent måneden før.

Det var i desember fortsatt vekst i både sysselsettingen og arbeidsstyrken.

Krisetiltakene hjelper

Tiltakspakken Regjeringen la fram i januar i år ble behandlet i Stortinget 13. februar. I forhold til det opprinnelige forslaget fra Regjeringen ble det gjort endringer på skattesiden som reduserer inntektene med 1,5 milliarder kroner.

Utgiftene, i hovedsak knyttet til økte rammer for garantier til fiskerinæringen, ble økt med 133 millioner kroner. Samlet sett kan det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i det vedtatte budsjettet anslås til 120,5 milliarder kroner.