Forrige gang Norges rente var så lav, leste Falsen opp grunnloven

Norge er ett av tre land i verden som tjener på at børsene raser, oljeprisen faller og investorene forsøker å redde sitt eget skinn. Men snart vil også nordmenn merke krisa på kroppen, tror ekspert.

Riksforsamlingen på Eidsvoll 1814

Da Christian Magnus Falsen stod og leste opp Norges nye grunnlov i 1814 var forrige gang statsrenta var så lav som i dag.

Foto: Scan-Foto / Scanpix

For å hindre en totalkollaps er renten på statslån i såkalte «sikre» land nå rekordlav, faktisk det laveste siden den norske grunnloven ble skrevet i 1814.

Minusrente

I Tyskland har toårsrenten for første gang falt til under null. Nå er den på minus 0,002 prosent.

I Norge har den norske tiårsrenten falt med over to prosent de siste dagene og bunnoteringen kom i går da det amerikanske nyhets- og markedsdatabyrået Bloomberg registrerte handel til 1,66 prosent for et lån til den norske stat frem til 2022, skriver Dagens Næringsliv.

Så lav har ikke renten vært siden Christian Magnus Falsen stod oppreist på Eidsvoll og leste opp Norges nye grunnlov i 1814.

– Ikke immune

Ida Wolden Bache, seniorøkonom i Handelsbanken

Ida Wolden Bache tror nordmenn vil få kjenne krisen på kroppen om ikke veldig lang tid.

Men selv om man på kort sikt kan tjene på økte investeringer her til lands, så vil også norske banker begynne å merke krisen i Europa.

– Jeg tror ikke Norge kommer til å tjene på krisen. For vi er ikke immune, men sammenlignet med en god del andre land så kommer vi til å klare oss relativt bra, sier sjeføkonom i Handelsbanken Ida Wolden Bache til NRK.no.

– Vi vil merke krisen ved at bankene får dårligere betingelser i finansmarkedene og, som under finanskrisen i 2008, så tror jeg at norske banker vil skru opp utlånsrenten og stramme inn på sine utlån til norske låntakere.

Gresk euro-exit

Grunnen til den store uroen ligger hovedsakelig i Europa og problemene til blant annet Spania, Italia og faren for en gresk euro-exit, som av kredittvurderingsbyrået Standards & Poor’s nå vurderes til 30 prosent.

– Den greske økonomien er ikke i seg selv så stor, men vi begynner å se de samme symptomene i Spania. Også der opplever man nå et innskuddskutt og at folk tar ut pengene sine, men valget i Hellas er den første store testen, sier Bache.

For det er usikkerheten knyttet til hvilken retning Hellas går etter nyvalget den 17. juni og de siste meldingene om at også Kypros nå trenger krisehjelp fører bare til at investorer søker enda tryggere havner og at banker tviholder enda mer på sine penger.

Og da hjelper det heller ikke at Spanias budsjettminister, Cristobal Montoro, i dag går ut og sier at det teknisk er umulig å redde Spania. Han ønsker seg et mer integrert EU, ikke nye kriselån. I Hellas derimot trenger de velvillige kreditorer.

– Hvis enten Nytt Demokrati eller PASOK vinner valget så tror jeg markedet vil puste litt roligere. Da vil nok mange av de greske kreditorene strekke seg for å inngå kompromisser med den greske staten. Hvis derimot Syriza eller noen av de andre partiene som ønsker å stoppe tilbakebetalingsplanene vinner, så vil vi nok oppleve mer uro på finansmarkedene.

For det er et fåtall av de greske velgerne som ønsker en euro-exit. Noe som mange frykter vil sende landet ut i en enda dypere krise. For hvis grekerne går ut av eurosamarbeidet tror analytikere at Hellas vil miste 55 prosent av sin nåværende inntekt per hode og at nasjonaløkonomien vil falle med 22 prosent.

Og ikke nok med det så må den greske staten selv håndtere sin egen utenlandsgjeld på godt over 190 milliarder, uten bistand utenfra.

Fall i oljeprisen

For Norges del vil fallende oljepriser og lavere etterspørsel i utlandet påvirke Ola og Kari nordmann.

– Både i USA og i Kina er det nå meldt om nedgang i etterspørselen, noe som er svært dårlig nytt for norsk eksport og konkurranseutsatt bedrifter. Og et ytterligere fall i oljeprisen vil få direkte konsekvenser for norsk økonomi, sier Bache.