- Jeg tror jeg vil fortsette å være dristig der hvor jeg virkelig tror det kan bringe Hydro kraftig fremover. Men det skal være en nøkternhet i dette som gjør at det ikke blir gambling, sier Reiten til NTB.
Beskjeden som han er, har han ikke tenkt å feire opprykket til toppen av Norsk Hydro på noe vis. Kanskje tar han en selvskutt hjortefilet opp av hjemmefryseren og braser litt for familien. I så fall er det feiring nok.
Fortere
Fra han ble utropt som påtroppende generaldirektør før jul, har Reiten gjentatte ganger sagt at han vil være utålmodig etter å nå resultater.
- Jeg er ikke i tvil om at morgendagen vil kreve enda
raskere omstillinger og avgjørelser enn gårsdagen, sier han.
Hydro henter sine toppledere i eget selskap. Et godt og riktig prinsipp som også må innebære gode lønns- og bonusavtaler, mener Reiten.
- Det er reell konkurranse om talentene i Norge. Lønn og bonus er viktig for å tilrive seg de beste, sammen med spennende og utfordrende arbeidsoppgaver, sier Reiten.
Selv har han 3,5 millioner i lønn, og greie bonus- og
opsjonsavtaler i tillegg. Det er en styrebeslutning han ikke ønsker å kommentere.
Fra godt til bedre
Norsk Hydro har råd til å betale, for det meste går godt: Lettmetall, olje- og gass og også landbruksdivisjonen som skrantet en stund i fjor. Likevel mener Reiten det mer enn nok å ta fatt i.
Effektivisering er stikkordet. Lettmetallet må utvinnes for
mindre penger, landbruksdivisjonen må gjennomføre den påbegynte snuoperasjonen, og utviklingen på olje- og gassproduksjonen krever full innsats.
- Vi skal hele tiden passe på at vi henter ut mer olje med
mindre ressurser. Det skal kombineres med lønnsomhet for å
beholde vår gode konkurranseposisjon og med å erobre nye
strategiske høydedrag, sier han.
SDØE
Den forestående privatiseringen av Statoil tror han bare kan bety positive ringvirkninger for Hydro, i form av skjerpet konkurranse og gjensidig sterkere utfordringer.
Hydro står foran intense forhandlinger for å få sin del av 6,5 prosent SDØE-andelene staten skal selge til andre som et ledd i privatiseringen av Statoil. Den foreløpig helstatlige storebror skal kjøpe inntil 15 prosent av de eierandelene staten eier direkte av olje- og gassforekomstene i Nordsjøen gjennom Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE).
Reiten vil ikke si mer om saken enn at Hydro har ønskelisten ferdig og at han helst ser en avklaring så raskt som mulig.
- Vi er interessert i de andelene som virkelig kan gi
ytterligere verdipotensial, er det lengste han strekker sin
åpenhet.
Gammelmodig
Den gammelmodige tittelen generaldirektør passer bare delvis på Reiten. Med sine 48 år er han er ikke så gammel, men modig nok til å påta seg toppjobben. Vokabularet er en eldre herre verdig. Det går i grammatisk fullendte setninger og velutdannet språk, oppbygd med ord som bevitner, rikholdig, opphør og
befordrende. Det er ikke mye slang eller nymotens ordbruk å
høre i den avslepne Oterøy-dialekten. Et enslig plenty sniker seg likevel inn.
- Både Hydro og Statoil har plenty av oppgaver på sine
tallerkener når det gjelder å utvikle sine porteføljer i
Nordsjøen, slår Reiten fast. Engasjementet er det likevel ikke noe i veien med. Han lener seg fram og gestikulerer med klare, opphugne håndbevegelser når han skal si noe han mener er viktig.
Gammelt og nytt
Han tar med mye gammelt og noe nytt inn i toppjobben. Det skal være kontinuitet og fornyelse. Med 38.000 ansatte i 80 land vil det alltid pågå forandringer for å forbedre resultatet i minst ett underselskap i minst ett land.
Sjefsskiftet innebærer også at generaldirektøren ikke lenger skal være styremedlem. Et naturlig opphør som Reiten og styret er enige om. Styret skal sikre at den strategiske retningen som selskapet følger er riktig. Administrasjonen skal ta løpende beslutninger, også de store.
Reiten mener det er en åpenbar fordel å få gammelsjefen, Egil Myklebust, som styreformann. Hans kompetanse og grundige kjennskap til Hydros strategi er gull verdt i styret.
Jakta best
En travel mann med CV'en tett av stadig høyere stillinger og jobb- og styreledertilbud flere enn de fleste ville ha godt av, er den offisielle Eivind Reiten. Mannen er mer tilbakeholden med privatlivet. Han har to hovedinteresser; familien med kone og to sønner på 10 og 15 år. Og jakt.
I september sitter avtalene med Reiten langt inne. Da vil han treffe så mye som mulig selv, med gevær. Hjort, elg eller best av alt; rype da er både han og våpen svært så målrettet.
- Jeg liker jakt og jeg liker å ta vare på resultatet. Det er viktig å kunne partere et digert dyr dersom kjøttet skal bli best mulig. Og den som har slept en diger elg på traktor for så å skjære ut indrefileten den forstår hvorfor akkurat indrefileten er så dyr, sier han.
Hjemlige dyder
Hjemlige dyder er det litt verre med, selv om Reiten bedyrer at han yter sin skjerv når han er hjemme. Hva det betyr for en mann som ikke teller reisedager, er ikke godt å si.
- At mor tar hoveddelen er en objektiv bevitnelse jeg må komme med om jeg skal unngå hjemlige skrammer. Jeg lager ofte mat i helgene. Skjortene stryker jeg selv og forstår jeg må, så kjedelig som det er, sier han.
Han gjør hva han kan for å slippe lettest mulig unna. Dyre
skjorter krever lite stryking. Et kort opphold i
tørketrommel for så å henges opp og glattes, redder mange unna strykejernet. Er det uunngåelig er formelen krage, sider, rygg. Ermer strykes til slutt.
Trolig har han tatt tiden på ulike stryketeknikker. For han
forventer effektivitet, i hjemmearbeid som på jobben, Norsk
Hydros generaldirektør Eivind Reiten.