Politiet avviser skattekrim-kritikk: – Det vil alltid være saker vi ikke kan gyve løs på

Oslos politimester er uenig med skattemyndighetene, som mener politiet er for lite offensive i kampen mot den organiserte og stadig mer omfattende skattekriminaliteten.

Hans Sverre Sjøvold

ÅPNE GRENSER: – Jeg mener vi gjør en god jobb på disse områdene. Men vi lever i en verden med åpne grenser, og det er klart, politiet har også sine begrensninger. Men innenfor de rammene vi har utvikler vi god arbeidsmetodikk, og gjør en god jobb, sier Oslo-politimester Hans Sverre Sjøvold.

Foto: Simon Solheim / NRK

– Er det noen som har prøvd å adressere disse problemstillingene, er det Oslo politidistrikt. Vi har vært i mediene med denne saken, vi har adressert dette med kriminalitet på arbeidsplasser tidligere, sier Hans Sverre Sjøvold, politimester i Oslo politidistrikt, til NRK.

Tror det styres fra hjemlandet

I går avslørte NRK at Skatt Øst siden 2009 har avdekket hele én milliard i unndratte skatte- og avgiftskroner. Offensiven har i stor grad vært rettet mot bygg- og anleggsbransjen, hvor organiserte kriminelle miljøer med forgreininger til Balkan ifølge myndighetene har slått rot.

Skattedirektør Hans Christian Holte etterlyste mer innsats fra politiet på et tidlig stadium, både for å ta bakmennene, som ofte befinner seg i hjemlandet og få straffedømt flere. Slik det er nå kommer man som regel ikke lenger enn til de første leddene, og dermed går mange fri, ifølge skattedirektøren.

– At vi kan ha begrensinger på hvor mye ressurser vi kan ha i enkeltsaker og hvilket fokus vi kan ha kontinuerlig, ja det kan vi ha en diskusjon om. Men vi er svært interessert i å gjøre noe med denne problematikken, og vi har begynt å snu tilnærmingen til flere av disse sakene ved å jobbe annerledes, sier Sjøvold.

holte

MAFIALIKNENDE: Skattedirektør Hans Christian Holte ber politiet komme enda mer på banen for å bekjempe det han mener er mafialiknende tilstander i byggebransjen.

Foto: Karlsen, Anette / NTB scanpix

Halvparten av den beslaglagte milliarden dreide seg om svart arbeid. Over halvparten av sakene involverer også personer fra Balkan. Man mistenker at mye av virksomheten styres herfra av bakmenn som har stråmenn i Norge.

Metoden som brukes av de useriøse bedriftsaktørene er såkalt fiktiv fakturering, som innebærer at det jukses med kostnader for å få lavere skattekostnader og kamuflere svarte lønninger. Den fiktive fakturaen skal legitimere en transaksjon som enten ikke er gjennomført, eller gjennomført i annen form og med andre involverte enn oppgitt.

– Et stort, stort problem

En teori er også at denne kriminaliteten kobles sammen med annen alvorlig organisert kriminalitet, som menneskehandel, narkotikasmugling og prostitusjon. Holte nøler ikke med å karakterisere det man har avdekket for «mafialiknende tilstander».

Politimester Sjøvold etterlyser enda tettere samarbeid fra både offentlige etater og politikere.

– Jeg er enig i at det er viktig å ta bakmennene, det er det vi ønsker. Men dette er et stort, stort problem, og det vil også være nødvendig å gå inn og reagere overfor de som ikke er bakmenn. Dette er ikke noe politiet alene kan håndtere, her må flere offentlige myndigheter gå sammen. Jeg har i min tidligere offentlige omtale av denne tematikken gått inn og sagt at også flere statsråder bør gå inn og ta tak i dette, for det er i ferd med å bli et kjempeproblem, sier han.

– Men dette er snakk om personer som skal straffeforfølges, at dere ikke kommer inn tidlig nok i prosessen for å sikre bevis, slik at bevis går tapt. Hva sier du til det?

– Jeg hører jo hva som blir sagt, jeg kan ikke gjøre annet enn å registrere at det blir sagt. Men jeg føler at vi gjør det vi kan i disse sakene og skulle gjerne gjort mer. Så får vi istedenfor å snakke sammen gjennom NRK sette oss ned på kammerset og ta diskusjonen der.

Men man må også erkjenne at det er noen saker man aldri vil få straffeforfulgt.

– Vi lever med åpne grenser

Svart arbeid illustrasjon

VERSTING: Byggebransjen utpekes som en versting når det gjelder svart arbeid og arbeidslivskriminalitet.

Foto: NRK/Scanpix

– Jeg vil tro at innenfor denne bransjen er det en rekke straffesaker offentlige myndigheter ikke noen gang kan gyve løs på, for det krever mye ressurser. Men jeg tror det er viktig at man har en systematisk tilnærming og snakker godt sammen og plukker ut noen saker, og jobber med de, sier han.

På spørsmål om politiets arbeid opp mot de organiserte kriminelle miljøene er god nok, like mye handler om hvor man skal legge listen for begrepet.

– Vi gjør det vi kan, men hva er en god nok jobb i et samfunn når det gjelder kriminalitetsbekjempelse? Det vil alltid være en diskusjon. Men jeg mener at vi bruker mye ressurser på disse områdene.

– Men har dere brukt nok ressurser?

– Hva er nok ressurser? Et godt spørsmål. Jeg mener vi gjør en god jobb på disse områdene. Men vi lever i en verden med åpne grenser, og det er klart, politiet har også sine begrensninger. Men innenfor de rammene vi har utvikler vi god arbeidsmetodikk, og gjør en god jobb.