I en undersøkelse NHO Reiseliv har foretatt svarer 39 prosent av reiselivsbedriftene at de utsetter eller revurderer investeringer.
Til tross for at sommeren har vært bedre enn fryktet for norsk reiseliv, ser ikke framtidsutsiktene så gode ut.
Blant NHOs 426 bedrifter opplever hver femte bedrift dagens markedssituasjon som dårlig. En like stor andel antyder også nedbemanning.
– Bedriftene uttrykker at det må settes inn større krefter i markedsføringen av Norge som turistland. Først og fremst blir det pekt på at myndighetene må gjøre en bredere innsats, sier administrerende direktør i NHO Reiseliv, Knut Almquist.
Innen fritid og reise oppgir 38 prosent av bedriftene at det er like mange bestillinger nå som før, mens 36 prosent mener det er færre. Enda dystrere tall kommer fram i undersøkelsen av bestillinger innen forretningsreiser. Der svarer hele 42 prosent at de opplever en forverring.
Sesongen reddet
I sommer har nordmenn feriert og lagt igjen relativt mye penger ved norske hoteller, noe som har reddet en tøff turistsesong for reiselivsbransjen.
Nordmenns reisedøgn i Norge økte i sommer, men kompenserte ikke for svikten fra utlandet. Antall gjestedøgn fra utlandet gikk ned med bortimot 10 prosent i sommer.
Det er særlig hotellene i byene som har dratt fordel av oppgangen blant ferierende nordmenn, og Oslo har ikke unaturlig kommet best ut.
Østlandet er minst rammet av nedgangen i utenlandske gjestedøgn, og fylker som Hedmark, Nordland, Møre og Romsdal og Hordaland har helt eller delvis kompensert bortfallet av utenlandske gjestedøgn.
Må bruke tjenestene
Almquist i NHO Reiseliv mener at det offentlige må bruke mer av reiselivsbedriftenes tjenester.
– Det offentlige fikk tilført ekstra midler for å komme over finanskrisen. Nå må noen av disse midlene også brukes brukes på reiselivstjenester. Det offentlige må bli en større bestiller av kurs- og serveringstjenester, sier Almquist.
Han mener videre at en senkning av merverdiavgiften på servering av mat og drikke til 14 prosent, fra dagens 25 prosent, ville gitt reiselivsnæringen et løft.
– Det ville ført til bedre lønnsomhet og en forskjell på over 3 prosent på bunnlinja, sier han.
LES OGSÅ:
LES OGSÅ:
LES OGSÅ:
