Hopp til innhold

Pensjonsutgiftene øker raskere

Kostnadssmellen i forbindelse med eldrebølgen blir ikke avverget slik den skulle, bare utsatt.

Jens Stoltenberg og Marit Arnstad signerer pensjonsavtalen

Jens Stoltenberg (Ap) og Marit Arnstad (Sp) signerte avtalen om pensjonsreformen som ble inngått mellom regjeringspartiene og Ap og Sp i mai 2005.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / SCANPIX

Pensjonsutgiftene kommer til å øke mye raskere enn antatt, på tross av pensjonsreformen, viser nye beregninger fra Statistisk sentralbyrå.

Stikk i strid

- Reformen skulle takle den kommende eldrebølgen ved å få flere til å jobbe lenger. På den måten skulle utgiftene holdes nede, og ikke vokse så kraftig som de ville gjort med dagens system. Men den nye reformen klarer altså ikke å holde kostnadssmellen unna, sier SSB-forsker Erling Holmøy:

- Reformen lykkes i å senke pensjonsutgiftene, men mye av senkningen kommer som en slags bred engangseffekt. Fortsatt vil det være en betydelig vekst i pensjonsutgiftene fra det ene året til det neste, sier Holmøy.

Det er stikk i strid med det som var meningen med reformen.

- Skal være fornøyd

Jens Stoltenberg

Jens Stoltenberg

Foto: Aas, Erlend / SCANPIX

- Dette er noe av det viktigste det norske samfunnet skal ta stilling til. Det er ikke noe annet spørsmål som berører flere mennesker som handler om flere kroner, sa statsminister Jens Stoltenberg da han la fram reformen.

Hovedårsaken til at pensjonsutgiftene vil stige mye raskere enn regjeringen har regnet med, er at folk vil jobbe mer og opparbeide seg rett til høyere pensjon. At pensjonsutgiftene nå ser ut til å øke raskere enn antatt, overrasker også statssekretær for pensjonssaker Jan-Erik Støstad.

Jan-Erik Støstad

Statssekretær i Arbeids- og inkluderingsdepartementet Jan-Erik Støstad

Foto: Holm, Morten / SCANPIX

- Jeg tror det er vanskelig å løse problemet for evigheten, så jeg tror vi skal være godt fornøyd med den pensjonsreformen vi har fått til. Nye tall fra Statistisk sentralbyrå viser at effektene er betydelige. Man oppnår det man vil, så får vi se når vi kommer noen tiår fram om det er behov for nye justeringer, sier Støstad.

Nye reformer

Men Per-Kristian Foss, som var finansminister da arbeidet med det nye pensjonssystemet startet, sier han ikke er overrasket over at utgiftene kommer til å øke mer enn antatt. Han mener politiske kompromisser har skylda for at reformen ikke vil virke så bra som den burde.

Per-Kristian Foss

Per-Kristian Foss

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / SCANPIX

- Det har selvfølgelig ført til at en viss grad av utvanning av de konkrete tiltakene, men la meg si det slik: Jeg er fornøyd med at vi har fått vedtatt noe som i de kommende tiår gir oss økt arbeidskraft, økt sysselsetting og det gir også økte inntekter til det offentlige. Ellers hadde det vært nødvendig å øke skattende ganske kraftig.

Konsekvensen kan blir at dagens pensjonssystem må gjennom nok en reform, mener Foss.

- Jeg ser ikke bort fra at vi om 30 – 40 år igjen må ta fatt på visse reformer.