Hopp til innhold

Partene i journalist-meklingen er enige

Rett før meklingsfristen gikk ut ved midnatt kom Norsk Journalistlag (NJ) og Mediebedriftenes Landsforening (MBL) til enighet. Det blir dermed ingen mediestreik fra lørdag.

Mekling mellom NJ og MBL

Norsk Journalistlag, ved NJ-leder Thomas Spence (f.v.) og forhandlingsleder Stein Larsen, og Mediebedriftenes Landsforening, ved MBLs forhandlingsleder Iselin Bauer Seeberg (t.h.), møttes til megling i journalistoppgjøret hos mekler Dag Nafstad (med ryggen til) i Oslo fredag formiddag.

Foto: Grøtt, Vegard / NTB scanpix

Alle journalister som omfattes av oppgjøret, får et tillegg på 10.000 kroner.

– Vi skulle gjerne ønsket et høyere tillegg, men vi har akseptert meklerens skisse. Vi tror at dette kan varsle et vendepunkt hvor vi får snudd en trend hvor vi har sakket akterut i forhold til alle andre grupper i Norge. Men det gjenstår en viktig kamp lokalt i den enkelte bedrift om å få reelle lokale oppgjør og tillegg, sier NJs leder Thomas Spence til NRK.

Et flatt tillegg på 10.000 kroner er det høyeste flate tillegget som er gitt noen gang.

– Vi har aldri fått et så høyt sentralt tillegg i et oppgjør i NJ, og det er vi fornøyde med, sier Spence.

Godtok skisse

Meklingsmann Dag Nafstad la sent fredag kveld frem en skisse i oppgjøret mellom Norsk Journalistlag (NJ) og Mediebedriftenes Landsforening (MBL).

– Jeg har stor tro på en snarlig løsning, sa Nafstad da.

Da var det bare rundt en halvtime til meklingsfristen gikk ut. Rett før midnatt ble det klart at partene hadde godtatt skissen Nafstad hadde lagt frem.

Lønnskrangel

Det var på forhånd klart at 2200 journalister i 102 virksomheter kom til å gå ut i streik dersom meklingen ikke førte frem. Det dreide seg om journalistene i TV 2, NTB, Stavanger Aftenblad, Dagens Næringsliv, Adresseavisen og en lang rekke lokalaviser.

Journalistene brøt forhandlingene med arbeidsgiverorganisasjonen natt til 25. april.

Ifølge NJ har norske journalister hatt lavere lønnsvekst enn andre de siste ti årene. Krav om å gjøre noe med dette etterslepet var NJs hovedkrav i forhandlingene.

Organisasjonen krevde også økte ulempesatser og større tillegg til de lavest lønte.