Statens petroleumsfond hadde ved utgangen av mars en verdi på 915,3 milliarder kroner. Det vil si at hver og en av oss har 200.000 oljekroner på bok. I løpet av året vil fondets verdi høyst sannsynlig passere billionen.
Forvaltningen av oljefondets verdipapirer førte til en avkastning på 2,9 prosent i første kvartal målt i internasjonal valuta.
- Et godt kvartal både i absolutt avkastning og meravkastning, slo visesentralbanksjef Jarle Bergo fast da han presenterte fondets kvartalsresultat mandag.
Meravkastning
Finansdepartementet har i en såkalt referanseportefølje konkretisert strategien for hvordan oljepengene skal forvaltes, men Norges Bank kan avvike noe fra denne porteføljen for å oppnå en meravkastning. Sentralbankens mål er å oppnå en årlig meravkastning på 0,25 prosentpoeng.
I årets første kvartal ble meravkastningen 0,24 prosentpoeng. I kroner utgjør det 2,1 milliarder mer enn om departementets portefølje var blitt fulgt slavisk.
Oljepengene våre er blitt investert i verdipapirer siden 1998, og i løpet av denne perioden har meravkastningen ført til 11,4 milliarder ekstra kroner i oljepengebingen.
Japan trekker opp
40 prosent av oljepengene er investert i aksjer, mens 60 prosent er plassert i rentepapirer. Det var aksjeporteføljen som hadde best avkastning, med 3,8 prosent. Etter en tung periode i 2002 og deler av 2003, var avkastningen i aksjer positiv for fjerde kvartal på rad.
Det var oppgang i alle de tre globale aksjemarkedene, men Japan bidro mest med en oppgang på nærmere 12 prosent.
- Oppgangen i Japan skyldes i stor grad at Japan er godt posisjonert til å møte den økte etterspørselen i Kina, sa direktør for Norges Bank Kapitalforvaltning Knut N. Kjær.
I andre kvartal har tendensen i aksjemarkedet imidlertid ikke vært like rosenrød.
Renter
Avkastningen på obligasjoner var 2,2 prosent i første kvartal. Til tross for at aksjene kastet mer av seg, har det utelukkende blitt kjøpt rentepapirer siste kvartal. Kjær påpekte at dette var nødvendig fordi avkastningen på aksjene var i ferd med å forrykke 40/60 prosentfordelingen mellom aksjer og obligasjoner i fondet.
Totalt ble fondet tilført 70 milliarder kroner i løpet av vinteren. 22 av disse milliardene var friske oljepenger, 26 milliarder skyldes avkastningen i kapitalmarkedene, mens svekkelsen av kronekursen førte til at fondet økte med 22 milliarder kroner.
Bergo og Kjær var som vanlig påpasselige med å understreke at endringen i kronekursen ikke har noen betydning for fondets internasjonale kjøpekraft. Fondets kroneverdi har imidlertid betydning for finansministeren. Handlingsregelen tilsier at han kan bruke 4 prosent av fondets verdi i regjeringens budsjetter.
Finansdepartementet regner med at i løpet av dette året vil fondet passere den magiske grensen på en billion kroner, 1.000 milliarder.