Den økonomiske krisen i USA og Europa skyldes først og fremst at for mange har tatt på seg for stor gjeld. Det begynte med husholdningene, så bankene, og nå har lånebakrusen for lengst nådd land som Hellas, Portugal, Irland, Spania og Italia.
Les også:
Les også:
Det skaper usikkerhet i markedene, og børsene stuper rund baut.
– Debatten er veldig opptatt av det siste, men det underliggende problemet her er altså at for mange har for stor gjeld, sier professor Arne Jon Isachsen, leder for Senter for monetær økonomi ved Handelshøyskolen BI.
– Send regningen til låntakerne
Både han og professor i samfunnsøknomi og offentlig politikk ved Harvard University, Kenneth Rogoff, mener långiverne, blant dem en rekke private banker, må ta noe av regningen etter lånefesten.
– Det virkelige problemet er at verdensøkonomien er tynget av gjeld. Det finnes ingen enkel utvei uten en metode for å overføre velstand fra kreditorene eller debitorene, for eksempel gjennom mislighold eller inflasjon, skriver Rogoff i et innlegg i Dagens Næringsliv.
Les også:
Les også:
Forenklet betyr inflasjon at staten trykker mer penger og at pengene dermed blir mindre verdt. En inflasjon på syv prosent vil altså gjøre lånet tilsvarende billigere for staten.
Tapet ligger, som ved mislighold, hos instansen som har lånt ut pengene.
– Kuren man forsøker nå, blir som å forsøke å kurere alvorlige angstlidelser med én valium. Det hjelper litt, men blir verre etterpå, sier økonomisk kommentator Steinar Mediaas i NRK.
Inflasjon umulig i Eurosonen
Problemet er at Tyskland ikke ønsker noen inflasjon i Eurosonen. Da står alternativ to igjen.
– Økonomi er å fortelle historier. Den tyske forbundskansleren Angela Merkel er ikke noen økonom, men hun har hørt på historien om at Hellas absolutt må betale gjelden sin for å unngå at tyske banker går konkurs. Poenget er at noen må ta tap slik situasjonen er nå, sier Isachsen.
Derfor mener han tyskerne burde tenkt motsatt.
– Nedjustering av gjeld er smertefullt, men de som har kjøpt statsobligasjoner må være med å betale gildet. Det vil ikke Merkel at tyske banker skal være med på. Til det kan jeg bare parafrasere Winston Churchill fra andre verdenskrig; se til Norge, sier professoren.
For da norsk bankvesen lå med brukket rygg tidlig på 1990-tallet, foreskrev datidens regjering sterk men riktig medisin.
– De nullet bankaksjene. Dermed fortsatte bankene å utføre banktjenester, men aksjonærene måtte ta tapet i krisen. Det var en midlertidig statsovertakelse av bankene som Merkel kunne lært mye av, sier Isachsen.
Kjøpe gammel gjeld billig
Isachsen sier Hellas og de andre kriselandene kan komme ut av krisen enten gjennom en ren nedskriving av gjelden, eller gjennom at de får lån i eurosonen for å kjøpe opp sin egne gamle gjeld til en lavere pris.
– I sistnevnte tilfelle vil tapet allerede være tatt av markedet, sier Isachsen før han avslutter:
– Einstein sa: «Gjør tingene så enkle som mulig, men ikke enklere». Det man gjør nå er for komplisert.
