Helt siden mars 2006 har NRK arbeidet for å få innsyn i – og å få avgradert – lydbåndene.
Til sammen er det tale om 263 kassetter, hver med 40 minutter opptak fra straffesaken mot Arne Treholt i Eidsivating lagmannsrett i 1985.
Treholt ble dømt til 20 års fengsel for spionasje for Sovjetunionen og Irak.
Klagen til Sivilombudsmannen omfatter flere forhold – den lange saksbehandlingstiden, formelle feil ved saksbehandlingen, avslaget fra Politiets sikkerhetstjeneste (PST), mangelfull behandling av spørsmålet om avgradering, og habiliteten til førstestatsadvokat Lasse Qvigstad og riksadvokat Tor-Aksel Busch. Qvigstad og Busch var begge aktorer i straffesaken mot Treholt.
Historisk materiale
Advokat Ane Stokland i NRKs juridiske avdeling har skrevet brevet til Sivilombudsmannen. Hun viser til et notat fra daværende førstelagmann Astrid Rynning, som ledet rettsforhandlingene i lagmannsretten i 1985. Rynning drøftet om lydbåndene fra rettssaken skulle bevares eller ikke. Retten var i tvil, men lydbåndene ble bevart.
Astrid Rynning skrev blant annet i notatet: «Avgjørende har imidlertid vært at lydbåndene i fremtiden, når det ikke lenger er saklig grunn til å beskytte innholdet i dem, kan utgjøre historisk materiale det bør gis adgang til.»
NRK mener at det ikke lenger er saklig grunn til å nekte innsyn. Ane Stokland påpeker at det er hensynet til allmennhetens innsyn i historiske hendelser som har vært den avgjørende begrunnelsen for å oppbevare lydbåndene.
– Mer hemmelig
PSTs avslag gjelder både opptak av rettsforhandlinger for åpne dører, og de deler som gikk for lukkede dører.
– PSTs avgjørelse medfører at det som allerede i 1985 ble ansett for uproblematisk for offentligheten å få tilgang til, nå er mer hemmelig enn noen gang. Man kan da spørre seg hvilke beskyttelsesverdige interesser som søkes ivaretatt, sier Ane Stokland til NTB.
Hun påpeker at selve dommen mot Treholt nå er avgradert, med unntak av noen få sider.
– Uholdbar lang
I klagen til Sivilombudsmannen skriver Stokland at saksbehandlingstiden har vært «uholdbar lang». Hun påpeker at første henvendelsen ble rettet til Borgarting lagmannsrett for mer enn halvannet år siden.
Siden den gang har sider ved saken også vært innom Høyesteretts kjæremålsutvalg, PST, Oslo statsadvokatembeter, Riksadvokaten og Justisdepartementet – før PST ved settesjef Einar Drægebø 6. juni i år avslo NRKs begjæringer om innsyn og avgradering.
I et brev fra PST 20. september i år får NRK beskjed om at «det fremstår som uklart hvem som er rette organ til å vurdere å påbegynne en prosess med avgradering».
Gjenopptakelseskommisjonen
NRK argumenterer mot PST, som blant annet har hevdet at Gjenopptakelseskommisjonens behandling av Treholts gjenopptakelsesbegjæring er et argument mot at lydbåndene skal avgraderes og frigis.
Ane Stokland skriver at poenget nettopp er at allmennheten skal kunne orientere seg om, og ha mulighet til å kontrollere, de beslutninger myndighetene fatter, og kontrollere på hvilket grunnlag. «Dette gjelder avgjørelser fattet både av påtalemyndigheten, domstolene og Gjenopptakelseskommisjonen. Det at saken nå er til behandling hos Gjenopptakelseskommisjonen er således et forhold som taler for å gi tilgang på opptakene,» heter det i brevet til Sivilombudsmannen.