– Norsk næringsliv har mange svin på skogen

Stadig flere korrupsjonssaker har rammet norske selskaper i utlandet de siste årene. – Norsk næringsliv har mange svin på skogen, sier BI-professor.

Petter Gottschalk

BI-professor Petter Gottschalk mener norske selskaper er så ivrige etter å etablere seg på utenlandske markeder at de 'går over lik'.

Foto: Frode Wik / NRK

Video Yara kan ha brutt loven i Libya

Yara-sjef Jørgen Ole Haslestad sendte i går ut pressemelding om mulige lovbrodd i forbindelse med selskapets investeringer i Libya.

Foto: Nyhetsspiller

I går kom det frem at gjødselselskapet Yara har varslet Økokrim om at det kan ha skjedd straffbare handlinger i forbindelse med investeringer i Libya.

Samtidig står Telenor midt i en korrupsjonssak som kan få store konsekvenser for selskapet. Og økonomisk kriminalitet blant norske selskaper i utlandet vil ingen ende ta. Store norske næringslivsaktører som Statoil, DNO, Hydro og Aker har tidligere vært under lupen for bestikkelser og andre tvilsomme forretningsmetoder.

Professor ved Institutt for ledelse og organisasjon på BI, Petter Gottschalk, er ikke overrasket over at Yara nå kan bli neste norske selskap som har tråkket i salaten.

– Nei, de norske selskapene er så ivrige etter å etablere seg som globale aktører at de gjerne tyr til tvilsomme midler for å komme seg inn på utenlandske markeder. Norsk næringsliv har mange svin på skogen, sier Gottschalk.

– Skinnhellige

Gottschalk mener det er på høy tid å gravlegge myten om at norske selskaper er plettfrie og moralsk overlegne.

BI-professoren viser til at Norge har langt strengere regler for korrupsjon enn det som er tilfellet i mange andre land. Han mener toppledelsen i de norske selskapene veldig ofte er tilbøyelige til å føye seg etter de lokale spillereglene for å få forretningavtalene i boks - selv om det medfører kriminelle handlinger ifølge norsk lov.

– Målstyring dominerer tankegangen i norsk næringsliv. Ledelsen i en bedrift setter seg for eksempel et mål om å komme seg inn på et marked innen to år. Hvilke midler som blir brukt for å oppnå målet, vil de helst ikke vite, forklarer Gottschalk.

– Den gjengse holdningen i norsk næringsliv er at målet helliggjør middelet, legger han til.

– Blir stadig verre

Ifølge professoren ser det heller ikke ut til de norske aktørene vil stramme kyskhetsbeltet med det første.

– Nei, jeg har heller inntrykk av at det blir stadig verre. Statoil, Yara, Hydro, Orkla, Telenor, Aker og andre store selskaper har virkelig fått smaken på å tjene store penger i utlandet.

Gjennom sin forskning og sitt arbeid har han i en lang rekke land støtt på praksis og sedvaner som overhodet ikke ville latt seg forene med norsk lovverk.

Han peker særlig på de raskt voksende økonomiene i Asia, som Vietnam og Kina, der utenlandske selskaper nå står i kø for å etablere seg.

– Utifra mine observasjoner vil jeg si at situasjonen ser ut til å ha bedret seg innad i Norge, mens norske aktører i utlandet «oppfører» seg stadig verre.

Under kan du lese om noen av de nyere sakene som har gitt norske næringslivsaktører en skamplett i utlandet.

Telenor i indisk korrupsjonsskandale

Før Yara i går informerte om at penger fra deres investeringer i Libya kan ha gått til Gaddafi-regimet via selskaper som er svartelistet av både EU og USA, var det Telenors virksomhet i India det stormet rundt.

I fjor ble det kjent at selskapet Uninor, som Telenor eier 67,25 prosent av, er trukket inn i en gigantisk telekomskandale som er under opprulling i India.

(Saken fortsetter under bildet)

Reklamebanner for Uninor (Telenor) i Chennai, India

Telenor har satset mange milliarder på å bygge opp et mobilselskap i India med navnet Uninor som her reklamerer ved et indisk sykehus. Nå er de trukket inn i en millardskandale.

Foto: seeveeaar / Flickr (Creative commons BY-ND)

Saken kommer i søkelyset etter avgangen til landets teleminister, A. Raja. Han skal ha påført staten et tap på 200 milliarder kroner gjennom å selge mobilkonsesjoner billig, uten anbudsrunde.

Telenors partner i India, Unitech-group, står nå sammen med teleministeren tiltalt for korrupsjon. Dette kan få store konsekvenser for Telenor som sammen med Unitech har gått inn med 2, 1 milliarder dollar i det indiske telekommarkedet.

DNOs omstridte aksjesalg

Ashti Hawrami

Det norske oljeselskapet DNO International ble i 2009 sparket ut fra operasjonene på Tawke-feltet i Irak av oljeminister Ashti Hawrami.

Foto: SAFIN HAMED, SAFIN HAMED / AFP

Det norske oljeselskapet DNO International ble i 2009 midlertidig utestengt fra oljeoperasjoner i Irak på grunn av en disputt med de kurdiske selvstyremyndighetene (KRG) i regionen.

Bakgrunnen for utestengningen av DNO var at Oslo Børs og norske medier hadde klistret KRGs energiminister til en aksjehandel som omfattet 4,8 prosent av DNO. KRG mente at Oslo Børs' håndtering av saken og medieomtalen som fulgte, satte kurdernes omdømme og prestisje på spill.

Selskapet risikerte å bli utestengt fra oljeoperasjoner i Irak på livstid, men ble i oktober 2009 sluppet inn i varmen igjen.

Statoil og Horton-saken

Olav Fjell

I 2003 måtte daværende konsernsjef i Statoil, Olav Fjell, gå av som følge av bestikkelser i forbindelse med forretninger i Iran.

Foto: Bendiksby, Terje / SCANPIX

Statoil ble i 2004 idømt en bot på 20 millioner kroner fra Økokrim for å ha bestukket en iransk tjenestemann i den såkalte «Horton-saken». Hensikten med bestikkelsen var å sikre en kontrakt for utbygging av det iranske gassfeltet South Pars.

Korrupsjonsskandalen førte til at Statoils konsernsjef Olav Fjell måtte gå i september 2003.

I etterkant måtte selskapet også betale om lag 120 millioner kroner i bøter og inndragning av fortjeneste.

Flere korrupsjonssaker:

Norconsult

Økokrim tok i 2009 ut tiltale mot tre personer i forbindelse med at Norconsult AS, sammen med to andre utenlandske selskaper inngikk avtale med vann- og avløpsetaten i Dar Es Saleem i Tanzania i 2003 om bistand til oppgradering av byens avløpsystem. Det ble utbetalt 172 000 kroner i bestikkelser til en gruppe tjenestemenn. Norconsult ble ilagt et forelegg på fire millioner kroner i forbindelse med saken. Forelegget er ikke vedtatt. Saken er vil tas opp for Oslo tingrett i mai 2011.

Vannverksaken

I oktober 2005 avslørte Aftenposten at direktøren for Nedre Romerike vannverk og Sentralrenseanlegget RA-2 hadde bygget opp et privat jaktparadis bestående av ni farmer i Sør-Afrika. Direktøren nektet å opplyse hvor han fikk pengene fra. Det var rettsak i oktober 2007 mot fem personer i den såkalte "Vannverksaken", der alle ble dømt for grov korrupsjon og fikk fengselsstraff. En granskningsrapport fra Nedre Romerike Distriksrevisjon avdekket tapping av midler helt tilbake til 70-tallet.

UNICEF

I januar 2002 ble en tidligere innskjøpssjef i UNICEF dømt til fengsel i fem år og seks måneder. Han ble funnet skyldig i å ha mottatt bestikkelser til en verdi av minst 5, 2 millioner kroner for å tildele kontrakter til ulike selskaper i inn- og utland. Retten fant det også bevist at han hadde manipulert innkjøpsprosessene på forskjellige måter.