Norge betaler vel to milliarder kroner årlig for å være medi EUs indre marked. Mesteparten av dette går til miljøtiltak, og Polen er den viktigste mottakeren.
Bedre innemiljø
I byen Gdynia på den polske østersjøkysten har 5000 elever og studenter nå et betraktelig bedre innemiljø på grunn av energieffektiviseringstiltak.
- 1700 dører og vinduer er byttet ut, vegger og tak isolert, og dette har bidratt til at sju utdanningsinstitusjoner har halvert energiforbuket, forteller leder for europeisk integrering ved rådhuset i Gdynia, Krystyna Borkowska.
Inneklimaet er blitt mye bedre, og både lokal forurensing og CO2-utslipp har gått ned, legger hun til.
Norge betaler altså drøye to milliarder kroner i året til økonomisk og sosial utjevning i EU. Det har vært prisen for å være med i EUs indre marked siden 2004.
Ny avtale
Den nåværende avtalen mellom Norge og EU er gått ut, og snart blir det klart hva vi må betale for å være med de neste årene.
Sigve Soldal Bjorstad er kommunikasjonssjef ved EØS-midlenes sekretariat i Brussel. Han sier at utbedringene i snitt halverer energibehovet ved de polske skolene.
Nå har i stor grad fornybare energikilder erstattet den sterkt forurensende kullkraften.
Viktigste tiltak
Leder i Naturvernforbundet, Lars Haltbrekken, har opplevd like stor miljøgevinst i lignende prosjekt i tidligere Sovjet-republikker. Han mener vi kan oppnå svært mye med energisparing også i Norge.
- På kort og mellomlang sikt er energisparing det desidert viktigste ttiltaket for å få ned klilmautslippene, sier han.
Haltbrekken ber nå myndighetene innføre en lov som gjør energiselskapene pliktig i å investere i energisparetiltak i private hjem og i andre sektorer, slik at energibruken i samfunnet blir redusert.