Det betyr at den rødgrønne regjeringen unngår en storstreik blant bøndene i et valgår. Fristen for å bli enige utløp 16. mai.
– Det er en viktig avtale. Vi har brutt barrierer. Vi har klart å få en inntektsutvikling som er 12.000 kroner bedre enn andre yrkesgrupper, sier Nils T. Bjørke, leder i Norges Bondelag på pressekonferansen som startet kl. 15.00.
Også den andre landbruksorganisasjonen som har forhandlet med staten er fornøyd.
– Beste siden 1999
– Her er det et reelt løft og det viser en ambisjon om opptrapping, sier landbruksminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).
– Vi må helt tilbake til 1999 for å finne et resultat som er i nærheten av dette, uttaler Merete Furuberg, leder for Norsk Bonde- og Småbrukarlag.
Hun har samtidig merket seg at landbruksministerens uttalelse om en opptrappingsplan.
I oppgjøret prioriteres særlig storfekjøtt, korn og grøntsektoren hvor markedsmulighetene er gode, opplyser landbruks- og matdepartementet.
– Avtalen gir klar forbedring av inntektsmulighetene, som er et hovedvirkemiddel for å nå de landbrukspolitiske målene, heter det i en pressemelding.
Var stor avstand
Bøndene krevde opprinnelig 46.800 kroner per årsverk, som ville gitt en samlet ramme på 1,97 milliarder kroner. Tilbudet som staten presenterte 7. mai hadde en ramme på 1,02 milliarder kroner, eller 25.000 kroner per årsverk.
Leder Nils T. Bjørke i Norges Bondelag vedgikk for tre dager siden at det var stor avstand mellom partene.
I fjor var bondeorganisasjonene så misfornøyd med statens tilbud at de valgte å ikke gå i forhandlinger. 2000 sinte bønder fra hele landet raste mot regjeringens landbrukspolitikk og inntok hovedstadens gater for å gi uttrykk for sin misnøye.
I år er stemningen annerledes, og bondeorganisasjonene valgte å føre reelle forhandlinger med staten.
(Saken fortsetter under bildet)
Mener brudd hadde effekt
Bjørke mener fjorårets brudd hadde effekt.
– Det er ikke tvil om at det har gjort at det har blitt et helt annet fokus på norsk matproduksjon, sier Bjørke på pressekonferansen.
Han tror politikerne er litt mer observante på hva som skal til for å øke norsk matproduksjon etter fjoråret, og peker blant annet på tollendringer. Furuberg er enig.
– Det åpnet muligheter blant folket og politikere til å diskutere matproduksjon, mener lederen for Norsk Bonde- og Småbrukarlag.
– Solid oppgjør
Senterpartiets leder Liv Signe Navarsete er fornøyd med avtalen.
– Vi har lenge sagt at den norske bonden fortjener bedre betaling for den viktige jobben hun gjør for fellesskapet. Årets oppgjer er solid, og et viktig skritt i riktig retning, uttaler Navarsete i en pressemelding.
Sp-lederen sier at hun er spesielt glad for at hovedtyngden av budsjettmidlene går til distriktslandbruket.
Senterungdommens leder Sandra Borch er også fornøyd.
– Norsk matproduksjon er viktig. Oppgjøret gir meg tro på en framtid med fortsatt kjent, sikker norsk mat til befolkningen. Dette gir muligheter for unge matprodusenter til å fortsette, og ikke minst øke, produksjonen av kjent, sikker norsk mat, uttaler Borch.