Hopp til innhold

Nei-siden i flertall på Island

Nei-siden ligger an til å vinne den kommende folkeavstemninga om Icesave-avtalen på Island, viser ei ny meningsmåling.

Icesave - stengt nettbank
Foto: DYLAN MARTINEZ / REUTERS

Seks av ti spurte som har planer om å delta i folkeavstemninga, sier at de vil stemme mot Icesave-avtalen, viser meningsmålinga som ble lagt fra i den islandske avisa Frettabladid i dag.

Splitta i meningsmålingene

Tidligere meningsmålinger har vist både flertall for og mot avtalen, som går ut på at Island skal betale 3,8 milliarder euro i kompensasjon til Storbritannia og Nederland, for tap landene dekket da den islandske banken Icesave gikk konkurs.

Alltinget har allerede godkjent avtalen, men siden Islands president Olafur Grimsson la ned veto, må det holdes ei folkeavstemning.

Islands statsminister, Jóhanna Sigurdardóttir, har sagt at hun har tillit til at det islandske folket vil ta den rette avgjørelsa i folkeavstemninga.

Avstemning før mars

Fredag vedtok Alltinget på Island at folkeavstemninga om den kontroversielle avtalen skal holdes senest 6. mars. Samtidig ba Alltinget om at regjeringa må legge fram saken på en mest mulig nøytral måte til pressen.

Norges tilbud står ved lag

Fredag morgen hadde islands finansminister, Steingrimur Sigfusson, møter med både finansminister Sigbjørn Johnsen (Ap) og utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) for å diskutere situasjonen.

Norge har sammen med de andre nordiske landene tilbudt Island langsiktige lån på 1,775 milliarder euro i forbindelse med en avtale med IMF. Norges andel er på 480 millioner euro.

Norge står fortsatt ved sine forpliktelser om å gi lån til Island, og vil samtidig arbeide for at det internasjonale pengefondet (IMF) skal gjøre det samme.

– Det avgjørende er at Islands regjering står ved sine forpliktelser overfor IMF,
sa Jonas Gahr Støre etter sitt møte med Sigfusson fredag.

– Ingen konsekvenser

Etter at Islands president la ned veto, har det blitt spekulert i om dette vil få følger for landets EU-søknad.

Et nytt medlemsland må nemlig aksepteres av samtlige medlemsnasjoner i EU. Dermed kan både Nederland og Storbritannia bruke vetoretten for å påvirke Islands framtid.

Torsdag kunne Islands utenriksminister, Ossur Skarphedinsson imidlertid berolige islendingene etter å ha snakka med Storbritannias utenriksminister, David Miliband, som lovet at denne saken ikke ville påvirke EU-søknaden.