FESTEN ER OVER: Ola og Kari Nordmann er i bakrus og trenger noe fra Norges Bank å styrke seg på, mener makroøkonom Jan Andreassen. (Foto: Gettyimages)
"En sentralbanks oppgave er å ta bort champagnen i det festen begynner å ta av", uttalte en tidligere amerikansk sentralbank-sjef. Renten bør heves og kredittgivningen strammes inn når tidene er gode og husholdninger, bedrifter og banker blir lettsindige med pengene.
Nå er vi imidlertid kommet dit hen at det norske folk er i bakrus og vi trenger noe fra sentralbanken å styrke oss på. Et rentekutt nå ville hjulpet på formen!
Festen som var…
Det var året 2000 som gjorde Norge svimlende rikt. Norsk næringsliv gikk bra. Nær sagt alle næringer gikk godt, med IT-boomen som vår nye vekstnæring. Laksepriser og shippingmarkeder var sterke.
Viktigst av alt var den sterke veksten i oljeprisene til nivåer godt over 200 nok per fat. I løpet av 2000 steg Norges samlede inntekter med omlag 17 prosent. Det ga håp om en sterk forbruksfest og ny velstand som blant annet tok form av høyere lønninger for alle. Rause politikere kapret stemmer ved Stortingsvalget i 2001.
…avløses av sterk bakrus
Siden 1998 har norske lønninger styrket seg med 5-6 prosent hvert år; langt mer enn hos våre konkurrenter. Nedgangen i verdensøkonomien som startet i fjor rammet bedriftene som var sårbare med sitt høye kostnadsnivå. Dermed får bedriftene svi både fordi markedene ute er blitt dårligere og ved at konkurranseevnen forverres takket være dyre lønnsoppgjør.
Rentene ble imidlertid satt opp et halvt prosentpoeng med trusler om ytterligere hevinger. Derfor er det god grunn til å undres over Norges Banks rentehevingen 3. juli. Riktignok var prisveksten høy etter flere år med sterk kostnadsvekst, men norsk økonomi var under rask avkjøling allerede i sommer. Detaljomsetningen var svak, arbeidsledigheten stigende og børskursene raste.
Det positive er at rentehevingen økte kriseforståelsen i Norge. Partene i arbeidslivet og politikerne ser endelig ut til å forstå at alle parter må bidra om Norge skal få ned pris- og kostnadsveksten og dermed gi Norges Bank mulighet til å senke rentene.
Konkursene øker
Nå ser vi resultatet av sentralbankens overilte handlinger. Kronekursen styrker seg ytterligere og konkursene øker raskt. Det går nesten ikke en dag uten at industrien varsler om permitteringer og med den sterke kronekursen er det ingen grunn til å regne med at vi får noen nyetableringer av betydning.
Hvem vil satse sparepengene sine på næringer som presses fra alle kanter? Fagforeningene vil ha høye lønninger og avkastningskravet til kapitalen er høyt som følge av de særnorske høye rentene. Kronekursen har styrket seg med drøye 10% på ett år.
For store steg
Norges Bank endrer gjerne renten med et halvt prosentpoeng om gangen. De fleste andre sentralbanker endrer sjelden sine signalrenter med mer enn 25bp (basispunkter = 0,25 prosentpoeng) når de først skal gjøre noe. Det er litt av en gåte hvorfor Norges Bank trenger å ta så store steg når renten gjerne også driver valutakursen.
En høyere rente vil da ha en dobbeleffekt fordi kronekursen lett vil styrke seg når vi har en særnorsk renteoppgang. Innenlandske bedrifter rammes av høyere rente, mens utenlandske bedrifter får problemer med kronekursen.
MORRAPILS: Etter årets bakrus er det mye som tyder på at Norges Bank gradvis vil senke rentene slik at vi får litt å reparere med i tiden fremover. "Morrapilsen" er på vei, skriver Jan Andreassen.
Norges Bank bør været litt mer forsiktig i sine renteendringer og gå over til endringer på et kvart prosentpoeng. Etter hvert som man vinner erfaring med hvilke totaleffekter slike endringer har, kan man gå videre med ytterligere 25 basispunkter.
"Morrapilsen" er på vei..
Etter de glade 1990-årene og årets bakrus er det mye som tyder på at Norges Bank gradvis vil senke rentene etter hvert som de føler seg komfortable med utviklingen i lønnsoppgjørene. Vi er alene om å tro at de senker rentene allerede i høst, men markedene priser inn at rentene vil være markert lavere om ett år enn de er i dag.
Riktignok blir det harde tider fremover, men litt å reparere med blir det i hvert fall å få fra sentralbanken.